Atos 22 - Bíblia Online

Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar! 
Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da: 
Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag; 
jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner, 
som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff. 
Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig, 
og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? 
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. 
De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke. 
Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre. 
Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus. 
Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der, 
kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham. 
Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn; 
for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 
Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn. 
Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse, 
og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig. 
Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig, 
og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel. 
Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte. 
Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve! 
Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften, 
bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham. 
Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom? 
Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger. 
Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja. 
Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den. 
Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham. 
Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem. 

My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you. 
And, hearing him talking in the Hebrew language, they became the more quiet, and he said, 
I am a Jew of Tarsus in Cilicia by birth, but I had my education in this town at the feet of Gamaliel, being trained in the keeping of every detail of the law of our fathers; given up to the cause of God with all my heart, as you are today. 
And I made attacks on this Way, even to death, taking men and women and putting them in prison. 
Of which the high priest will be a witness, and all the rulers, from whom I had letters to the brothers; and I went into Damascus, to take those who were there as prisoners to Jerusalem for punishment. 
And it came about that while I was on my journey, coming near to Damascus, about the middle of the day, suddenly I saw a great light from heaven shining round me. 
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly? 
And I, answering, said, Who are you; Lord? And he said to me, I am Jesus of Nazareth, whom you are attacking. 
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears. 
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do. 
And because I was unable to see because of the glory of that light, those who were with me took me by the hand, and so I came to Damascus. 
And one Ananias, a God-fearing man, who kept the law, and of whom all the Jews in that place had a high opinion, 
Came to my side and said, Brother Saul, let your eyes be open. And in that very hour I was able to see him. 
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth. 
For you will be a witness for him to all men of what you have seen and of what has come to your ears. 
And now, why are you waiting? get up, and have baptism, for the washing away of your sins, giving worship to his name. 
And it came about that when I had come back to Jerusalem, while I was at prayer in the Temple, my senses became more than naturally clear, 
And I saw him saying to me, Go out of Jerusalem straight away because they will not give hearing to your witness about me. 
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you: 
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death. 
And he said to me, Go, for I will send you far away to the Gentiles. 
And they gave him a hearing as far as this word; then with loud voices they said, Away with this man from the earth; it is not right for him to be living. 
And while they were crying out, and pulling off their clothing, and sending dust into the air, 
The chief captain gave orders for him to be taken into the army building, saying that he would put him to the test by whipping, so that he might have knowledge of the reason why they were crying out so violently against him. 
And when they had put leather bands round him, Paul said to the captain who was present, Is it the law for you to give blows to a man who is a Roman and has not been judged? 
And hearing this, the man went to the chief captain and gave him an account of it, saying, What are you about to do? for this man is a Roman. 
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes. 
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth. 
Then those who were about to put him to the test went away: and the chief captain was in fear, seeing that he was a Roman, and that he had put chains on him. 
But on the day after, desiring to have certain knowledge of what the Jews had to say against him, he made him free, and gave orders for the chief priests and all the Sanhedrin to come together, and he took Paul and put him before them. 

Atos 23

Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar! 
Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da: 
Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag; 
jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner, 
som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff. 
Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig, 
og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? 
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. 
De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke. 
Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre. 
Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus. 
Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der, 
kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham. 
Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn; 
for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 
Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn. 
Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse, 
og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig. 
Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig, 
og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel. 
Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte. 
Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve! 
Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften, 
bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham. 
Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom? 
Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger. 
Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja. 
Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den. 
Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham. 
Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem. 

My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you. 
And, hearing him talking in the Hebrew language, they became the more quiet, and he said, 
I am a Jew of Tarsus in Cilicia by birth, but I had my education in this town at the feet of Gamaliel, being trained in the keeping of every detail of the law of our fathers; given up to the cause of God with all my heart, as you are today. 
And I made attacks on this Way, even to death, taking men and women and putting them in prison. 
Of which the high priest will be a witness, and all the rulers, from whom I had letters to the brothers; and I went into Damascus, to take those who were there as prisoners to Jerusalem for punishment. 
And it came about that while I was on my journey, coming near to Damascus, about the middle of the day, suddenly I saw a great light from heaven shining round me. 
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly? 
And I, answering, said, Who are you; Lord? And he said to me, I am Jesus of Nazareth, whom you are attacking. 
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears. 
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do. 
And because I was unable to see because of the glory of that light, those who were with me took me by the hand, and so I came to Damascus. 
And one Ananias, a God-fearing man, who kept the law, and of whom all the Jews in that place had a high opinion, 
Came to my side and said, Brother Saul, let your eyes be open. And in that very hour I was able to see him. 
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth. 
For you will be a witness for him to all men of what you have seen and of what has come to your ears. 
And now, why are you waiting? get up, and have baptism, for the washing away of your sins, giving worship to his name. 
And it came about that when I had come back to Jerusalem, while I was at prayer in the Temple, my senses became more than naturally clear, 
And I saw him saying to me, Go out of Jerusalem straight away because they will not give hearing to your witness about me. 
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you: 
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death. 
And he said to me, Go, for I will send you far away to the Gentiles. 
And they gave him a hearing as far as this word; then with loud voices they said, Away with this man from the earth; it is not right for him to be living. 
And while they were crying out, and pulling off their clothing, and sending dust into the air, 
The chief captain gave orders for him to be taken into the army building, saying that he would put him to the test by whipping, so that he might have knowledge of the reason why they were crying out so violently against him. 
And when they had put leather bands round him, Paul said to the captain who was present, Is it the law for you to give blows to a man who is a Roman and has not been judged? 
And hearing this, the man went to the chief captain and gave him an account of it, saying, What are you about to do? for this man is a Roman. 
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes. 
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth. 
Then those who were about to put him to the test went away: and the chief captain was in fear, seeing that he was a Roman, and that he had put chains on him. 
But on the day after, desiring to have certain knowledge of what the Jews had to say against him, he made him free, and gave orders for the chief priests and all the Sanhedrin to come together, and he took Paul and put him before them. 

Atos 23