1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
1 Now Peter and John were going up to the Temple at the ninth hour, the hour of prayer;
2 And a certain man who from birth had had no power in his legs, was taken there every day, and put down at the door of the Temple which is named Beautiful, requesting money from those who went into the Temple;
3 He then, seeing Peter and John going into the Temple, made a request to them.
4 And Peter, looking at him, with John, said, Keep your eyes on us.
5 And he gave attention to them, hoping to get something from them.
6 But Peter said, I have no silver or gold, but what I have, that I give to you. In the name of Jesus Christ of Nazareth, get up on your feet.
7 And he took him by his right hand, lifting him up; and straight away his feet and the bones of his legs became strong,
8 And, jumping up, he got on to his feet and went into the Temple with them, walking and jumping and giving praise to God.
9 And all the people saw him walking and praising God:
10 And they saw that it was the man who made requests for money at the door of the Temple, and they were full of wonder and surprise at what had taken place.
11 And while he kept his hands on Peter and John, all the people came running together to the covered way which is named Solomon's, full of wonder.
12 And when Peter saw it he said to the people, You men of Israel, why are you so greatly surprised at this man? or why are you looking at us as if by our power or virtue we had given him the use of his legs?
13 The God of Abraham, of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, has given glory to his servant Jesus; whom you gave up, turning your backs on him, when Pilate had made the decision to let him go free.
14 But you would have nothing to do with the Holy and Upright One, and made request for a man of blood to be given to you,
15 And put to death the Lord of life; whom God gave back from the dead; of which fact we are witnesses.
16 And his name, through faith in his name, has made this man strong, whom you see and have knowledge of: yes, the faith which is through him has made him well, before you all.
17 And now, my brothers, I am conscious that you did this, as did your rulers, without knowledge.
18 But the things which God had made clear before, by the mouth of all the prophets, that the Christ would have to undergo, he has put into effect in this way.
19 So then, let your hearts be changed and be turned to God, so that your sins may be completely taken away, and times of blessing may come from the Lord;
20 And that he may send the Christ who was marked out for you from the first, even Jesus:
21 Who is to be kept in heaven till the time when all things are put right, of which God has given word by the mouth of his holy prophets, who have been from the earliest times.
22 For Moses said, The Lord will give you a prophet from among your people, like me; you will give ear to everything which he will say to you.
23 And every soul who does not give attention to that prophet, will be cut off from among the people.
24 And all the prophets from Samuel and those who came after, every one of them, gave word of these days.
25 You are the sons of the prophets, and of the agreement which God made with your fathers, saying to Abraham, Through your seed a blessing will come on all the families of the earth.
26 To you, first, God sent his servant, blessing you by turning every one of you from his sins.