1 Da talte Gud alle disse ord og sa:
2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,
6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
13 Du skal ikke slå ihjel.
14 Du skal ikke drive hor.
15 Du skal ikke stjele.
16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
18 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
20 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.
21 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
22 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.
23 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.
24 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.
25 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.
26 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.
1 And God said all these words:
2 I am the Lord your God who took you out of the land of Egypt, out of the prison-house.
3 You are to have no other gods but me.
4 You are not to make an image or picture of anything in heaven or on the earth or in the waters under the earth:
5 You may not go down on your faces before them or give them worship: for I, the Lord your God, am a God who will not give his honour to another; and I will send punishment on the children for the wrongdoing of their fathers, to the third and fourth generation of my haters;
6 And I will have mercy through a thousand generations on those who have love for me and keep my laws.
7 You are not to make use of the name of the Lord your God for an evil purpose; whoever takes the Lord's name on his lips for an evil purpose will be judged a sinner by the Lord
8 Keep in memory the Sabbath and let it be a holy day.
9 On six days do all your work:
10 But the seventh day is a Sabbath to the Lord your God; on that day you are to do no work, you or your son or your daughter, your man-servant or your woman-servant, your cattle or the man from a strange country who is living among you:
11 For in six days the Lord made heaven and earth, and the sea, and everything in them, and he took his rest on the seventh day: for this reason the Lord has given his blessing to the seventh day and made it holy.
12 Give honour to your father and to your mother, so that your life may be long in the land which the Lord your God is giving you.
13 Do not put anyone to death without cause.
14 Do not be false to the married relation.
15 Do not take the property of another.
16 Do not give false witness against your neighbour.
17 Let not your desire be turned to your neighbour's house, or his wife or his man-servant or his woman-servant or his ox or his ass or anything which is his.
18 And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
19 And they said to Moses, To your words we will give ear, but let not the voice of God come to our ears, for fear death may come on us.
20 And Moses said to the people, Have no fear: for God has come to put you to the test, so that fearing him you may be kept from sin.
21 And the people kept their places far off, but Moses went near to the dark cloud where God was.
22 And the Lord said to Moses, Say to the children of Israel, You yourselves have seen that my voice has come to you from heaven
23 Gods of silver and gods of gold you are not to make for yourselves.
24 Make for me an altar of earth, offering on it your burned offerings and your peace-offerings, your sheep and your oxen: in every place where I have put the memory of my name, I will come to you and give you my blessing.
25 And if you make me an altar of stone do not make it of cut stones: for the touch of an instrument will make it unclean.
26 And do not go up by steps to my altar, for fear that your bodies may be seen uncovered.