Gênesis 25 - Bíblia Online

Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne 
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 
Og Abraham gav Isak alt det han eide. 
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. 
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. 
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. 
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, 
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. 
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i. 
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. 
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 
og Misma og Duma og Massa, 
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. 
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. 
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. 
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. 
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. 
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. 
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. 
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.} 
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.} 
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. 
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. 
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. 
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} 
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. 
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 

And Abraham took another wife named Keturah. 
She became the mother of Zimran and Jokshan and Medan and Midian and Ishbak and Shuah. 
And Jokshan became the father of Sheba and Dedan. And from Dedan came the Asshurim and Letushim and Leummim. 
And from Midian came Ephah and Epher and Hanoch and Abida and Eldaah. All these were the offspring of Keturah. 
Now Abraham gave all his property to Isaac; 
But to the sons of his other women he gave offerings, and sent them away, while he was still living, into the east country. 
Now the years of Abraham's life were a hundred and seventy-five. 
And Abraham came to his death, an old man, full of years; and he was put to rest with his people. 
And Isaac and Ishmael, his sons, put him to rest in the hollow rock of Machpelah, in the field of Ephron, the son of Zohar the Hittite, near Mamre; 
The same field which Abraham got from the children of Heth: there Abraham was put to rest with Sarah, his wife. 
Now after the death of Abraham, the blessing of God was with Isaac, his son. 
Now these are the generations of Ishmael, the son of Abraham, whose mother was Hagar the Egyptian, the servant of Sarah: 
These are the names of the sons of Ishmael by their generations: Ishmael's first son was Nebaioth; then Kedar and Adbeel and Mibsam 
And Mishma and Dumah and Massa, 
Hadad and Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah: 
These are the sons of Ishmael, and these are their names in their towns and their tent-circles; twelve chiefs with their peoples. 
And the years of Ishmael's life were a hundred and thirty-seven: and he came to his end, and was put to rest with his people. 
And their country was from Havilah to Shur which is east of Egypt: they took their place to the east of all their brothers. 
Now these are the generations of Abraham's son Isaac: 
Isaac was forty years old when he took Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramaean of Paddan-aram, and the sister of Laban the Aramaean, to be his wife. 
Isaac made prayer to the Lord for his wife because she had no children; and the Lord gave ear to his prayer, and Rebekah became with child. 
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord. 
And the Lord said to her, Two nations are in your body, and two peoples will come to birth from you: the one will be stronger than the other, and the older will be the servant of the younger. 
And when the time came for her to give birth, there were two children in her body. 
And the first came out red from head to foot like a robe of hair, and they gave him the name of Esau. 
And after him, his brother came out, gripping Esau's foot; and he was named Jacob: Isaac was sixty years old when she gave birth to them. 
And the boys came to full growth; and Esau became a man of the open country, an expert bowman; but Jacob was a quiet man, living in tents. 
Now Isaac's love was for Esau, because Esau's meat was greatly to his taste: but Rebekah had more love for Jacob. 
And one day Jacob was cooking some soup when Esau came in from the fields in great need of food; 
And Esau said to Jacob, Give me a full meal of that red soup, for I am overcome with need for food: for this reason he was named Edom. 
And Jacob said, First of all give me your birthright. 
And Esau said, Truly, I am at the point of death: what profit is the birthright to me? 
And Jacob said, First of all give me your oath; and he gave him his oath, handing over his birthright to Jacob. 
Then Jacob gave him bread and soup; and he took food and drink and went away, caring little for his birthright. 

Gênesis 26

Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne 
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 
Og Abraham gav Isak alt det han eide. 
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. 
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. 
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. 
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, 
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. 
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i. 
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. 
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 
og Misma og Duma og Massa, 
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. 
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. 
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. 
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. 
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. 
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. 
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. 
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.} 
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.} 
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. 
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. 
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. 
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} 
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. 
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 

And Abraham took another wife named Keturah. 
She became the mother of Zimran and Jokshan and Medan and Midian and Ishbak and Shuah. 
And Jokshan became the father of Sheba and Dedan. And from Dedan came the Asshurim and Letushim and Leummim. 
And from Midian came Ephah and Epher and Hanoch and Abida and Eldaah. All these were the offspring of Keturah. 
Now Abraham gave all his property to Isaac; 
But to the sons of his other women he gave offerings, and sent them away, while he was still living, into the east country. 
Now the years of Abraham's life were a hundred and seventy-five. 
And Abraham came to his death, an old man, full of years; and he was put to rest with his people. 
And Isaac and Ishmael, his sons, put him to rest in the hollow rock of Machpelah, in the field of Ephron, the son of Zohar the Hittite, near Mamre; 
The same field which Abraham got from the children of Heth: there Abraham was put to rest with Sarah, his wife. 
Now after the death of Abraham, the blessing of God was with Isaac, his son. 
Now these are the generations of Ishmael, the son of Abraham, whose mother was Hagar the Egyptian, the servant of Sarah: 
These are the names of the sons of Ishmael by their generations: Ishmael's first son was Nebaioth; then Kedar and Adbeel and Mibsam 
And Mishma and Dumah and Massa, 
Hadad and Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah: 
These are the sons of Ishmael, and these are their names in their towns and their tent-circles; twelve chiefs with their peoples. 
And the years of Ishmael's life were a hundred and thirty-seven: and he came to his end, and was put to rest with his people. 
And their country was from Havilah to Shur which is east of Egypt: they took their place to the east of all their brothers. 
Now these are the generations of Abraham's son Isaac: 
Isaac was forty years old when he took Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramaean of Paddan-aram, and the sister of Laban the Aramaean, to be his wife. 
Isaac made prayer to the Lord for his wife because she had no children; and the Lord gave ear to his prayer, and Rebekah became with child. 
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord. 
And the Lord said to her, Two nations are in your body, and two peoples will come to birth from you: the one will be stronger than the other, and the older will be the servant of the younger. 
And when the time came for her to give birth, there were two children in her body. 
And the first came out red from head to foot like a robe of hair, and they gave him the name of Esau. 
And after him, his brother came out, gripping Esau's foot; and he was named Jacob: Isaac was sixty years old when she gave birth to them. 
And the boys came to full growth; and Esau became a man of the open country, an expert bowman; but Jacob was a quiet man, living in tents. 
Now Isaac's love was for Esau, because Esau's meat was greatly to his taste: but Rebekah had more love for Jacob. 
And one day Jacob was cooking some soup when Esau came in from the fields in great need of food; 
And Esau said to Jacob, Give me a full meal of that red soup, for I am overcome with need for food: for this reason he was named Edom. 
And Jacob said, First of all give me your birthright. 
And Esau said, Truly, I am at the point of death: what profit is the birthright to me? 
And Jacob said, First of all give me your oath; and he gave him his oath, handing over his birthright to Jacob. 
Then Jacob gave him bread and soup; and he took food and drink and went away, caring little for his birthright. 

Gênesis 26