Gênesis 29 - Bíblia Online

Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. 
Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. 
Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. 
Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. 
Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. 
Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. 
Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! 
Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. 
Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. 
Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. 
Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. 
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. 
Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. 
Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. 
Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! 
Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 
Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. 
Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. 
Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! 
Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. 
Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. 
Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. 
Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 
Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. 
Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? 
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. 
La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. 
Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. 
Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. 
Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban. 
Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs. 
Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.} 

Then Jacob went on his journey till he came to the land of the children of the East. 
And there he saw a water-hole in a field, and by the side of it three flocks of sheep, for there they got water for the sheep: and on the mouth of the water-hole there was a great stone. 
And all the flocks would come together there, and when the stone had been rolled away, they would give the sheep water, and put the stone back again in its place on the mouth of the water-hole. 
Then Jacob said to the herdmen, My brothers, where do you come from? And they said, From Haran. 
And he said to them, Have you any knowledge of Laban, the son of Nahor? And they said, We have. 
And he said to them, Is he well? And they said, He is well, and here is Rachel his daughter coming with the sheep. 
Then Jacob said, The sun is still high and it is not time to get the cattle together: get water for the sheep and go and give them their food. 
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep. 
While he was still talking with them, Rachel came with her father's sheep, for she took care of them. 
Then when Jacob saw Rachel, the daughter of Laban, his mother's brother, coming with Laban's sheep, he came near, and rolling the stone away from the mouth of the hole, he got water for Laban's flock. 
And weeping for joy, Jacob gave Rachel a kiss. 
And Rachel, hearing from Jacob that he was her father's relation and that he was the son of Rebekah, went running to give her father news of it. 
And Laban, hearing news of Jacob, his sister's son, came running, and took Jacob in his arms, and kissing him, made him come into his house. And Jacob gave him news of everything. 
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month. 
Then Laban said to Jacob, Because you are my brother are you to be my servant for nothing? say now, what is your payment to be? 
Now Laban had two daughters: the name of the older was Leah, and the name of the younger was Rachel. 
And Leah's eyes were clouded, but Rachel was fair in face and form. 
And Jacob was in love with Rachel; and he said, I will be your servant seven years for Rachel, your younger daughter. 
And Laban said, It is better for you to have her than another man: go on living here with me. 
And Jacob did seven years' work for Rachel; and because of his love for her it seemed to him only a very little time. 
Then Jacob said to Laban, Give me my wife so that I may have her, for the days are ended. 
And Laban got together all the men of the place and gave a feast. 
And in the evening he took Leah, his daughter, and gave her to him, and he went in to her. 
And Laban gave Zilpah, his servant-girl, to Leah, to be her waiting-woman. 
And in the morning Jacob saw that it was Leah: and he said to Laban, What have you done to me? was I not working for you so that I might have Rachel? why have you been false to me? 
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older. 
Let the week of the bride-feast come to its end and then we will give you the other in addition, if you will be my servant for another seven years. 
And Jacob did so; and when the week was ended, Laban gave him his daughter Rachel for his wife. 
And Laban gave Rachel his servant-girl Bilhah to be her waiting-woman. 
Then Jacob took Rachel as his wife, and his love for her was greater than his love for Leah; and he went on working for Laban for another seven years. 
Now the Lord, seeing that Leah was not loved, gave her a child; while Rachel had no children. 
And Leah was with child, and gave birth to a son to whom she gave the name Reuben: for she said, The Lord has seen my sorrow; now my husband will have love for me. 
Then she became with child again, and gave birth to a son; and said, Because it has come to the Lord's ears that I am not loved, he has given me this son in addition: and she gave him the name Simeon. 
And she was with child again, and gave birth to a son; and said, Now at last my husband will be united to me, because I have given him three sons: so he was named Levi. 
And she was with child again, and gave birth to a son: and she said, This time I will give praise to the Lord: so he was named Judah; after this she had no more children for a time. 

Gênesis 30

Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. 
Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. 
Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. 
Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. 
Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. 
Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. 
Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! 
Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. 
Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. 
Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. 
Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. 
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. 
Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. 
Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. 
Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! 
Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 
Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. 
Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. 
Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! 
Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. 
Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. 
Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. 
Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 
Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. 
Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? 
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. 
La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. 
Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. 
Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. 
Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban. 
Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs. 
Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} 
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.} 

Then Jacob went on his journey till he came to the land of the children of the East. 
And there he saw a water-hole in a field, and by the side of it three flocks of sheep, for there they got water for the sheep: and on the mouth of the water-hole there was a great stone. 
And all the flocks would come together there, and when the stone had been rolled away, they would give the sheep water, and put the stone back again in its place on the mouth of the water-hole. 
Then Jacob said to the herdmen, My brothers, where do you come from? And they said, From Haran. 
And he said to them, Have you any knowledge of Laban, the son of Nahor? And they said, We have. 
And he said to them, Is he well? And they said, He is well, and here is Rachel his daughter coming with the sheep. 
Then Jacob said, The sun is still high and it is not time to get the cattle together: get water for the sheep and go and give them their food. 
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep. 
While he was still talking with them, Rachel came with her father's sheep, for she took care of them. 
Then when Jacob saw Rachel, the daughter of Laban, his mother's brother, coming with Laban's sheep, he came near, and rolling the stone away from the mouth of the hole, he got water for Laban's flock. 
And weeping for joy, Jacob gave Rachel a kiss. 
And Rachel, hearing from Jacob that he was her father's relation and that he was the son of Rebekah, went running to give her father news of it. 
And Laban, hearing news of Jacob, his sister's son, came running, and took Jacob in his arms, and kissing him, made him come into his house. And Jacob gave him news of everything. 
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month. 
Then Laban said to Jacob, Because you are my brother are you to be my servant for nothing? say now, what is your payment to be? 
Now Laban had two daughters: the name of the older was Leah, and the name of the younger was Rachel. 
And Leah's eyes were clouded, but Rachel was fair in face and form. 
And Jacob was in love with Rachel; and he said, I will be your servant seven years for Rachel, your younger daughter. 
And Laban said, It is better for you to have her than another man: go on living here with me. 
And Jacob did seven years' work for Rachel; and because of his love for her it seemed to him only a very little time. 
Then Jacob said to Laban, Give me my wife so that I may have her, for the days are ended. 
And Laban got together all the men of the place and gave a feast. 
And in the evening he took Leah, his daughter, and gave her to him, and he went in to her. 
And Laban gave Zilpah, his servant-girl, to Leah, to be her waiting-woman. 
And in the morning Jacob saw that it was Leah: and he said to Laban, What have you done to me? was I not working for you so that I might have Rachel? why have you been false to me? 
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older. 
Let the week of the bride-feast come to its end and then we will give you the other in addition, if you will be my servant for another seven years. 
And Jacob did so; and when the week was ended, Laban gave him his daughter Rachel for his wife. 
And Laban gave Rachel his servant-girl Bilhah to be her waiting-woman. 
Then Jacob took Rachel as his wife, and his love for her was greater than his love for Leah; and he went on working for Laban for another seven years. 
Now the Lord, seeing that Leah was not loved, gave her a child; while Rachel had no children. 
And Leah was with child, and gave birth to a son to whom she gave the name Reuben: for she said, The Lord has seen my sorrow; now my husband will have love for me. 
Then she became with child again, and gave birth to a son; and said, Because it has come to the Lord's ears that I am not loved, he has given me this son in addition: and she gave him the name Simeon. 
And she was with child again, and gave birth to a son; and said, Now at last my husband will be united to me, because I have given him three sons: so he was named Levi. 
And she was with child again, and gave birth to a son: and she said, This time I will give praise to the Lord: so he was named Judah; after this she had no more children for a time. 

Gênesis 30