Gênesis 30 - Bíblia Online

Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg. 
Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt? 
Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} 
Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 
Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. 
Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} 
Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. 
Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} 
Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. 
Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. 
Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} 
Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. 
Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} 
En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} 
Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! 
Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. 
Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. 
Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} 
Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. 
Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} 
Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 
Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 
Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam. 
Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.} 
Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land! 
Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig. 
Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig. 
Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det. 
Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender. 
For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus? 
Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort. 
Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn. 
Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet. 
Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt! 
Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det, 
og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe. 
Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem. 
Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke. 
Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 
Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 
Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 
men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob. 
Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener. 

Now Rachel, because she had no children, was full of envy of her sister; and she said to Jacob, If you do not give me children I will not go on living. 
But Jacob was angry with Rachel, and said, Am I in the place of God, who has kept your body from having fruit? 
Then she said, Here is my servant Bilhah, go in to her, so that she may have a child on my knees, and I may have a family by her. 
So she gave him her servant Bilhah as a wife, and Jacob went in to her. 
And Bilhah became with child, and gave birth to a son. 
Then Rachel said, God has been my judge, and has given ear to my voice, and has given me a son; so he was named Dan. 
And again Bilhah, Rachel's servant, was with child, and gave birth to a second son. 
And Rachel said, I have had a great fight with my sister, and I have overcome her: and she gave the child the name Naphtali. 
When it was clear to Leah that she would have no more children for a time, she gave Zilpah, her servant, to Jacob as a wife. 
And Zilpah, Leah's servant, gave birth to a son. 
And Leah said, It has gone well for me: and she gave him the name Gad. 
And Zilpah, Leah's servant, gave birth to a second son. 
And Leah said, Happy am I! and all women will give witness to my joy: and she gave him the name Asher. 
Now at the time of the grain-cutting, Reuben saw some love-fruits in the field, and took them to his mother Leah. And Rachel said to her, Let me have some of your son's love-fruits. 
But Leah said to her, Is it a small thing that you have taken my husband from me? and now would you take my son's love-fruits? Then Rachel said, You may have him tonight in exchange for your son's love-fruits. 
In the evening, when Jacob came in from the field, Leah went out to him and said, Tonight you are to come to me, for I have given my son's love-fruits as a price for you. And he went in to her that night. 
And God gave ear to her and she became with child, and gave Jacob a fifth son. 
Then Leah said, God has made payment to me for giving my servant-girl to my husband: so she gave her son the name Issachar. 
And again Leah became with child, and she gave Jacob a sixth son. 
And she said, God has given me a good bride-price; now at last will I have my husband living with me, for I have given him six sons: and she gave him the name Zebulun. 
After that she had a daughter, to whom she gave the name Dinah. 
Then God gave thought to Rachel, and hearing her prayer he made her fertile. 
And she was with child, and gave birth to a son: and she said, God has taken away my shame. 
And she gave him the name Joseph, saying, May the Lord give me another son. 
Now after the birth of Joseph, Jacob said to Laban, Let me go away to my place and my country. 
Give me my wives and my children, for whom I have been your servant, and let me go: for you have knowledge of all the work I have done for you. 
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you. 
Say then what your payment is to be and I will give it. 
Then Jacob said, You have seen what I have done for you, and how your cattle have done well under my care. 
For before I came you had little, and it has been greatly increased; and the Lord has given you a blessing in everything I have done; but when am I to do something for my family? 
And Laban said, What am I to give you? And Jacob said, Do not give me anything; but I will again take up the care of your flock if you will only do this for me: 
Let me go through all your flock today, taking out from among them all the sheep which are marked or coloured or black, and all the marked or coloured goats: these will be my payment. 
And so you will be able to put my honour to the test in time to come; if you see among my flocks any goats which are not marked or coloured, or any sheep which is not black, you may take me for a thief. 
And Laban said, Let it be as you say. 
So that day he took all the he-goats which were banded or coloured, and all the she-goats which were marked or coloured or had white marks, and all the black sheep, and gave them into the care of his sons; 
And sent them three days' journey away: and Jacob took care of the rest of Laban's flock. 
Then Jacob took young branches of trees, cutting off the skin so that the white wood was seen in bands. 
And he put the banded sticks in the drinking-places where the flock came to get water; and they became with young when they came to the water. 
And because of this, the flock gave birth to young which were marked with bands of colour. 
These lambs Jacob kept separate; and he put his flock in a place by themselves and not with Laban's flock. 
And whenever the stronger ones of the flock became with young, Jacob put the sticks in front of them in the drinking-places, so that they might become with young when they saw the sticks. 
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's. 
So Jacob's wealth was greatly increased; he had great flocks and women-servants and men-servants and camels and asses. 

Gênesis 31

Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg. 
Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt? 
Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} 
Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 
Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. 
Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} 
Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. 
Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} 
Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. 
Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. 
Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} 
Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. 
Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} 
En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} 
Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! 
Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. 
Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. 
Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} 
Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. 
Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} 
Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 
Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 
Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam. 
Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.} 
Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land! 
Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig. 
Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig. 
Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det. 
Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender. 
For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus? 
Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort. 
Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn. 
Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet. 
Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt! 
Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det, 
og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe. 
Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem. 
Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke. 
Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 
Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 
Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 
men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob. 
Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener. 

Now Rachel, because she had no children, was full of envy of her sister; and she said to Jacob, If you do not give me children I will not go on living. 
But Jacob was angry with Rachel, and said, Am I in the place of God, who has kept your body from having fruit? 
Then she said, Here is my servant Bilhah, go in to her, so that she may have a child on my knees, and I may have a family by her. 
So she gave him her servant Bilhah as a wife, and Jacob went in to her. 
And Bilhah became with child, and gave birth to a son. 
Then Rachel said, God has been my judge, and has given ear to my voice, and has given me a son; so he was named Dan. 
And again Bilhah, Rachel's servant, was with child, and gave birth to a second son. 
And Rachel said, I have had a great fight with my sister, and I have overcome her: and she gave the child the name Naphtali. 
When it was clear to Leah that she would have no more children for a time, she gave Zilpah, her servant, to Jacob as a wife. 
And Zilpah, Leah's servant, gave birth to a son. 
And Leah said, It has gone well for me: and she gave him the name Gad. 
And Zilpah, Leah's servant, gave birth to a second son. 
And Leah said, Happy am I! and all women will give witness to my joy: and she gave him the name Asher. 
Now at the time of the grain-cutting, Reuben saw some love-fruits in the field, and took them to his mother Leah. And Rachel said to her, Let me have some of your son's love-fruits. 
But Leah said to her, Is it a small thing that you have taken my husband from me? and now would you take my son's love-fruits? Then Rachel said, You may have him tonight in exchange for your son's love-fruits. 
In the evening, when Jacob came in from the field, Leah went out to him and said, Tonight you are to come to me, for I have given my son's love-fruits as a price for you. And he went in to her that night. 
And God gave ear to her and she became with child, and gave Jacob a fifth son. 
Then Leah said, God has made payment to me for giving my servant-girl to my husband: so she gave her son the name Issachar. 
And again Leah became with child, and she gave Jacob a sixth son. 
And she said, God has given me a good bride-price; now at last will I have my husband living with me, for I have given him six sons: and she gave him the name Zebulun. 
After that she had a daughter, to whom she gave the name Dinah. 
Then God gave thought to Rachel, and hearing her prayer he made her fertile. 
And she was with child, and gave birth to a son: and she said, God has taken away my shame. 
And she gave him the name Joseph, saying, May the Lord give me another son. 
Now after the birth of Joseph, Jacob said to Laban, Let me go away to my place and my country. 
Give me my wives and my children, for whom I have been your servant, and let me go: for you have knowledge of all the work I have done for you. 
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you. 
Say then what your payment is to be and I will give it. 
Then Jacob said, You have seen what I have done for you, and how your cattle have done well under my care. 
For before I came you had little, and it has been greatly increased; and the Lord has given you a blessing in everything I have done; but when am I to do something for my family? 
And Laban said, What am I to give you? And Jacob said, Do not give me anything; but I will again take up the care of your flock if you will only do this for me: 
Let me go through all your flock today, taking out from among them all the sheep which are marked or coloured or black, and all the marked or coloured goats: these will be my payment. 
And so you will be able to put my honour to the test in time to come; if you see among my flocks any goats which are not marked or coloured, or any sheep which is not black, you may take me for a thief. 
And Laban said, Let it be as you say. 
So that day he took all the he-goats which were banded or coloured, and all the she-goats which were marked or coloured or had white marks, and all the black sheep, and gave them into the care of his sons; 
And sent them three days' journey away: and Jacob took care of the rest of Laban's flock. 
Then Jacob took young branches of trees, cutting off the skin so that the white wood was seen in bands. 
And he put the banded sticks in the drinking-places where the flock came to get water; and they became with young when they came to the water. 
And because of this, the flock gave birth to young which were marked with bands of colour. 
These lambs Jacob kept separate; and he put his flock in a place by themselves and not with Laban's flock. 
And whenever the stronger ones of the flock became with young, Jacob put the sticks in front of them in the drinking-places, so that they might become with young when they saw the sticks. 
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's. 
So Jacob's wealth was greatly increased; he had great flocks and women-servants and men-servants and camels and asses. 

Gênesis 31