Gênesis 37 - Bíblia Online

Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. 
Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. 
Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. 
Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. 
Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. 
Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: 
Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. 
Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. 
Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. 
Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? 
Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. 
Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. 
Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. 
Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. 
Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? 
Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! 
Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. 
De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. 
De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! 
Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. 
Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! 
Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. 
Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. 
Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. 
Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} 
Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? 
Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. 
Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. 
Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, 
og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? 
Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. 
Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! 
Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! 
Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. 
Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . 
Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten. 

Now Jacob was living in the land where his father had made a place for himself, in the land of Canaan. 
These are the generations of Jacob: Joseph, a boy seventeen years old, was looking after the flock, together with his brothers, the sons of Bilhah and Zilpah, his father's wives; and Joseph gave their father a bad account of them. 
Now the love which Israel had for Joseph was greater than his love for all his other children, because he got him when he was an old man: and he had a long coat made for him. 
And because his brothers saw that Joseph was dearer to his father than all the others, they were full of hate for him, and would not say a kind word to him. 
Now Joseph had a dream, and he gave his brothers an account of it, which made their hate greater than ever. 
And he said to them, Let me give you the story of my dream. 
We were in the field, getting the grain stems together, and my grain kept upright, and yours came round and went down on the earth before mine. 
And his brothers said to him, Are you to be our king? will you have authority over us? And because of his dream and his words, their hate for him became greater than ever. 
Then he had another dream, and gave his brothers an account of it, saying, I have had another dream: the sun and the moon and eleven stars gave honour to me. 
And he gave word of it to his father and his brothers; but his father protesting said, What sort of a dream is this? am I and your mother and your brothers to go down on our faces to the earth before you? 
And his brothers were full of envy; but his father kept his words in mind. 
Now his brothers went to keep watch over their father's flock in Shechem. 
And Israel said to Joseph, Are not your brothers with the flock in Shechem? come, I will send you to them. And he said to him, Here am I. 
And he said to him, Go now, and see if your brothers are well and how the flock is; then come back and give me word. So he sent him out of the valley of Hebron, and he came to Shechem. 
And a man saw him wandering in the country, and said to him, What are you looking for? 
And he said, I am looking for my brothers; please give me word of where they are keeping their flock. 
And the man said, They have gone away from here, for they said in my hearing, Let us go to Dothan. So Joseph went after them and came up with them at Dothan. 
But they saw him when he was a long way off, and before he came near them they made a secret design against him to put him to death; 
Saying to one another, See, here comes this dreamer. 
Let us now put him to death and put his body into one of these holes, and we will say, An evil beast has put him to death: then we will see what becomes of his dreams. 
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life. 
Do not put him to a violent death, but let him be placed in one of the holes; this he said to keep him safe from their hands, with the purpose of taking him back to his father again. 
So when Joseph came to his brothers, they took off his long coat which he had on; 
And they took him and put him in the hole: now the hole had no water in it. 
Then seating themselves, they took their meal: and looking up, they saw a travelling band of Ishmaelites, coming from Gilead on their way to Egypt, with spices and perfumes on their camels. 
And Judah said to his brothers, What profit is there in putting our brother to death and covering up his blood? 
Let us give him to these Ishmaelites for a price, and let us not put violent hands on him, for he is our brother, our flesh. And his brothers gave ear to him. 
And some traders from Midian went by; so pulling Joseph up out of the hole, they gave him to the Ishmaelites for twenty bits of silver, and they took him to Egypt. 
Now when Reuben came back to the hole, Joseph was not there; and giving signs of grief, 
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do? 
Then they took Joseph's coat, and put on it some of the blood from a young goat which they had put to death, 
And they took the coat to their father, and said, We came across this; is it your son's coat or not? 
And he saw that it was, and said, It is my son's coat; an evil beast has put him to death; without doubt Joseph has come to a cruel end. 
Then Jacob, giving signs of grief, put on haircloth, and went on weeping for his son day after day. 
And all his sons and all his daughters came to give him comfort, but he would not be comforted, saying with weeping, I will go down to the underworld to my son. So great was his father's sorrow for him. 
And in Egypt the men of Midian gave him for a price to Potiphar, a captain of high position in Pharaoh's house. 

Gênesis 38

Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. 
Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. 
Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. 
Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. 
Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. 
Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: 
Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. 
Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. 
Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. 
Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? 
Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. 
Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. 
Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. 
Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. 
Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? 
Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! 
Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. 
De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. 
De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! 
Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. 
Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! 
Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. 
Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. 
Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. 
Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} 
Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? 
Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. 
Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. 
Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, 
og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? 
Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. 
Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! 
Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! 
Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. 
Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . 
Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten. 

Now Jacob was living in the land where his father had made a place for himself, in the land of Canaan. 
These are the generations of Jacob: Joseph, a boy seventeen years old, was looking after the flock, together with his brothers, the sons of Bilhah and Zilpah, his father's wives; and Joseph gave their father a bad account of them. 
Now the love which Israel had for Joseph was greater than his love for all his other children, because he got him when he was an old man: and he had a long coat made for him. 
And because his brothers saw that Joseph was dearer to his father than all the others, they were full of hate for him, and would not say a kind word to him. 
Now Joseph had a dream, and he gave his brothers an account of it, which made their hate greater than ever. 
And he said to them, Let me give you the story of my dream. 
We were in the field, getting the grain stems together, and my grain kept upright, and yours came round and went down on the earth before mine. 
And his brothers said to him, Are you to be our king? will you have authority over us? And because of his dream and his words, their hate for him became greater than ever. 
Then he had another dream, and gave his brothers an account of it, saying, I have had another dream: the sun and the moon and eleven stars gave honour to me. 
And he gave word of it to his father and his brothers; but his father protesting said, What sort of a dream is this? am I and your mother and your brothers to go down on our faces to the earth before you? 
And his brothers were full of envy; but his father kept his words in mind. 
Now his brothers went to keep watch over their father's flock in Shechem. 
And Israel said to Joseph, Are not your brothers with the flock in Shechem? come, I will send you to them. And he said to him, Here am I. 
And he said to him, Go now, and see if your brothers are well and how the flock is; then come back and give me word. So he sent him out of the valley of Hebron, and he came to Shechem. 
And a man saw him wandering in the country, and said to him, What are you looking for? 
And he said, I am looking for my brothers; please give me word of where they are keeping their flock. 
And the man said, They have gone away from here, for they said in my hearing, Let us go to Dothan. So Joseph went after them and came up with them at Dothan. 
But they saw him when he was a long way off, and before he came near them they made a secret design against him to put him to death; 
Saying to one another, See, here comes this dreamer. 
Let us now put him to death and put his body into one of these holes, and we will say, An evil beast has put him to death: then we will see what becomes of his dreams. 
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life. 
Do not put him to a violent death, but let him be placed in one of the holes; this he said to keep him safe from their hands, with the purpose of taking him back to his father again. 
So when Joseph came to his brothers, they took off his long coat which he had on; 
And they took him and put him in the hole: now the hole had no water in it. 
Then seating themselves, they took their meal: and looking up, they saw a travelling band of Ishmaelites, coming from Gilead on their way to Egypt, with spices and perfumes on their camels. 
And Judah said to his brothers, What profit is there in putting our brother to death and covering up his blood? 
Let us give him to these Ishmaelites for a price, and let us not put violent hands on him, for he is our brother, our flesh. And his brothers gave ear to him. 
And some traders from Midian went by; so pulling Joseph up out of the hole, they gave him to the Ishmaelites for twenty bits of silver, and they took him to Egypt. 
Now when Reuben came back to the hole, Joseph was not there; and giving signs of grief, 
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do? 
Then they took Joseph's coat, and put on it some of the blood from a young goat which they had put to death, 
And they took the coat to their father, and said, We came across this; is it your son's coat or not? 
And he saw that it was, and said, It is my son's coat; an evil beast has put him to death; without doubt Joseph has come to a cruel end. 
Then Jacob, giving signs of grief, put on haircloth, and went on weeping for his son day after day. 
And all his sons and all his daughters came to give him comfort, but he would not be comforted, saying with weeping, I will go down to the underworld to my son. So great was his father's sorrow for him. 
And in Egypt the men of Midian gave him for a price to Potiphar, a captain of high position in Pharaoh's house. 

Gênesis 38