1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,

2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,

3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,

4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.

5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?

6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.

7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,

8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;

9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;

11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,

12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.

13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?

14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?

1 In times past the word of God came to our fathers through the prophets, in different parts and in different ways;

2 But now, at the end of these days, it has come to us through his Son, to whom he has given all things for a heritage, and through whom he made the order of the generations;

3 Who, being the outshining of his glory, the true image of his substance, supporting all things by the word of his power, having given himself as an offering making clean from sins, took his seat at the right hand of God in heaven;

4 Having become by so much better than the angels, as the name which is his heritage is more noble than theirs.

5 To which of the angels did God say at any time, You are my Son, this day I have given you being? or, I will be his Father, and he will be my Son?

6 And again, when he is sending his only Son into the world, he says, Let all the angels of God give him worship.

7 And of the angels he says, Who makes his angels winds, and his servants flames of fire:

8 But of the Son he says, Your seat of power, O God, is for ever and ever; and the rod of your kingdom is a rod of righteousness.

9 You have been a lover of righteousness and a hater of evil; and so God, your God, has put the oil of joy on your head more than on the heads of those who are with you.

10 You, Lord, at the first did put the earth on its base, and the heavens are the works of your hands:

11 They will come to their end; but you are for ever; they will become old as a robe;

12 They will be rolled up like a cloth, even like a robe, and they will be changed: but you are the same and your years will have no end.

13 But of which of the angels has he said at any time, Take your seat at my right hand till I put all those who are against you under your feet?

14 Are they not all helping spirits, who are sent out as servants to those whose heritage will be salvation?