1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.

2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,

3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.

5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.

6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.

8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.

9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.

12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?

13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.

14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.

16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

1 Now before the feast of the Passover, it was clear to Jesus that the time had come for him to go away from this world to the Father. Having once had love for those in the world who were his, his love for them went on to the end.

2 So while a meal was going on, the Evil One having now put it into the heart of Judas Iscariot, Simon's son, to be false to him,

3 Jesus, being conscious that the Father had put everything into his hands, and that he came from God and was going to God,

4 Got up from table, put off his robe and took a cloth and put it round him.

5 Then he put water into a basin and was washing the feet of the disciples and drying them with the cloth which was round him.

6 So he came to Simon Peter. Peter said, Lord, are my feet to be washed by you?

7 And Jesus, answering, said to him, What I do is not clear to you now, but it will be clear to you in time to come.

8 Peter said, I will never let my feet be washed by you, never. Jesus said in answer, If I do not make you clean you have no part with me.

9 Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but my hands and my head.

10 Jesus said to him, He who is bathed has need only to have his feet washed and then he is clean all over: and you, my disciples, are clean, but not all of you.

11 (He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)

12 Then, after washing their feet and putting on his robe again, he took his seat and said to them, Do you see what I have done to you?

13 You give me the name of Master and Lord: and you are right; that is what I am.

14 If then I, the Lord and the Master, have made your feet clean, it is right for you to make one another's feet clean.

15 I have given you an example, so that you may do what I have done to you.

16 Truly I say to you, A servant is not greater than his lord; and he who is sent is not greater than the one who sent him.

17 If these things are clear to you, happy are you if you do them.