Levítico 25 - Bíblia Online

Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 
I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 
Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård. 
Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet. 
Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 
og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der. 
Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år. 
Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 
Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 
Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 
For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 
I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 
Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 
Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 
For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger* han selger til dig. / {* d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.} 
Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 
I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 
Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 
Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 
da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 
I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 
Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 
I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 
Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 
Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 
da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 
Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 
Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 
Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 
Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 
Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 
Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 
Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 
Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 
Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 
Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 
Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 
Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 
Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 
For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 
Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 
Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 
og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 
og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 
Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 
da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 
eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 
Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 
Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 
Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 
Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 
Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 
For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 

And the Lord said to Moses on Mount Sinai, 
Say to the children of Israel, When you come into the land which I will give you, let the land keep a Sabbath to the Lord. 
For six years put seed into your land, and for six years give care to your vines and get in the produce of them; 
But let the seventh year be a Sabbath of rest for the land, a Sabbath to the Lord; do not put seed into your land or have your vines cut. 
That which comes to growth of itself may not be cut, and the grapes of your uncared-for vines may not be taken off; let it be a year of rest for the land. 
And the Sabbath of the land will give food for you and your man-servant and your woman-servant and those working for payment, and for those of another country who are living among you; 
And for your cattle and the beasts on the land; all the natural increase of the land will be for food. 
And let seven Sabbaths of years be numbered to you, seven times seven years; even the days of seven Sabbaths of years, that is forty-nine years; 
Then let the loud horn be sounded far and wide on the tenth day of the seventh month; on the day of taking away sin let the horn be sounded through all your land. 
And let this fiftieth year be kept holy, and say publicly that everyone in the land is free from debt: it is the Jubilee, and every man may go back to his heritage and to his family. 
Let this fiftieth year be the Jubilee: no seed may be planted, and that which comes to growth of itself may not be cut, and the grapes may not be taken from the uncared-for vines. 
For it is the Jubilee, and it is holy to you; your food will be the natural increase of the field. 
In this year of Jubilee, let every man go back to his heritage. 
And in the business of trading goods for money, do no wrong to one another. 
Let your exchange of goods with your neighbours have relation to the number of years after the year of Jubilee, and the number of times the earth has given her produce. 
If the number of years is great, the price will be increased, and if the number of years is small, the price will be less, for it is the produce of a certain number of years which the man is giving you. 
And do no wrong, one to another, but let the fear of your God be before you; for I am the Lord your God. 
So keep my rules and my decisions and do them, and you will be safe in your land. 
And the land will give her fruit, and you will have food in full measure and be safe in the land. 
And if you say, Where will our food come from in the seventh year, when we may not put in seed, or get in the increase 
Then I will send my blessing on you in the sixth year, and the land will give fruit enough for three years. 
And in the eighth year you will put in your seed, and get your food from the old stores, till the fruit of the ninth year is ready. 
No exchange of land may be for ever, for the land is mine, and you are as my guests, living with me for a time. 
Wherever there is property in land, the owner is to have the right of getting it back. 
If your brother becomes poor, and has to give up some of his land for money, his nearest relation may come and get back that which his brother has given up. 
And if he has no one to get it back for him, and later he himself gets wealth and has enough money to get it back; 
Then let him take into account the years from the time when he gave it up, and make up the loss for the rest of the years to him who took it, and so get back his property. 
But if he is not able to get it back for himself, then it will be kept by him who gave a price for it, till the year of Jubilee; and in that year it will go back to its first owner and he will have his property again. 
And if a man gives his house in a walled town for money, he has the right to get it back for the space of a full year after he has given it up. 
And if he does not get it back by the end of the year, then the house in the town will become the property of him who gave the money for it, and of his children for ever; it will not go from him in the year of Jubilee. 
But houses in small unwalled towns will be the same as property in the country; they may be got back, and they will go back to their owners in the year of Jubilee. 
But the houses in the towns of the Levites may be got back by the Levites at any time. 
And if a Levite does not give money to get back his property, his house in the town which was exchanged for money will come back to him in the year of Jubilee. For the houses of the towns of the Levites are their property among the children of Israel. 
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever. 
And if your brother becomes poor and is not able to make a living, then you are to keep him with you, helping him as you would a man from another country who is living among you. 
Take no interest from him, in money or in goods, but have the fear of your God before you, and let your brother make a living among you. 
Do not take interest on the money which you let him have or on the food which you give him. 
I am the Lord your God, who took you out of the land of Egypt to give you the land of Canaan, that I might be your God. 
And if your brother becomes poor and gives himself to you for money, do not make use of him like a servant who is your property; 
But let him be with you as a servant working for payment, till the year of Jubilee; 
Then he will go out from you, he and his children with him, and go back to his family and to the property of his fathers. 
For they are my servants whom I took out from the land of Egypt; they may not become the property of another. 
Do not be a hard master to him, but have the fear of God before you. 
But you may get servants as property from among the nations round about; from them you may take men-servants and women-servants. 
And in addition, you may get, for money, servants from among the children of other nations who are living with you, and from their families which have come to birth in your land; and these will be your property. 
And they will be your children's heritage after you, to keep as their property; they will be your servants for ever; but you may not be hard masters to your countrymen, the children of Israel. 
And if one from another nation living among you gets wealth, and your countryman, at his side, becomes poor and gives himself for money to the man from another nation or to one of his family; 
After he has given himself he has the right to be made free, for a price, by one of his brothers, 
Or his father's brother, or the son of his father's brother, or any near relation; or if he gets money, he may make himself free. 
And let the years be numbered from the time when he gave himself to his owner till the year of Jubilee, and the price given for him will be in relation to the number of years, on the scale of the payment of a servant. 
If there is still a long time, he will give back, on account of it, a part of the price which was given for him. 
And if there is only a short time, he will take account of it with his master, and in relation to the number of years he will give back the price of making him free. 
And he will be with him as a servant working for payment year by year; his master is not to be cruel to him before your eyes. 
And if he is not made free in this way, he will go out in the year of Jubilee, he and his children with him. 
For the children of Israel are servants to me; they are my servants whom I took out of the land of Egypt: I am the Lord your God. 

Levítico 26

Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 
I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 
Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård. 
Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet. 
Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 
og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der. 
Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år. 
Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 
Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 
Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 
For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 
I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 
Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 
Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 
For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger* han selger til dig. / {* d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.} 
Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 
I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 
Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 
Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 
da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 
I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 
Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 
I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 
Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 
Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 
da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 
Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 
Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 
Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 
Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 
Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 
Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 
Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 
Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 
Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 
Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 
Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 
Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 
Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 
For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 
Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 
Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 
og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 
og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 
Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 
da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 
eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 
Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 
Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 
Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 
Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 
Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 
For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 

And the Lord said to Moses on Mount Sinai, 
Say to the children of Israel, When you come into the land which I will give you, let the land keep a Sabbath to the Lord. 
For six years put seed into your land, and for six years give care to your vines and get in the produce of them; 
But let the seventh year be a Sabbath of rest for the land, a Sabbath to the Lord; do not put seed into your land or have your vines cut. 
That which comes to growth of itself may not be cut, and the grapes of your uncared-for vines may not be taken off; let it be a year of rest for the land. 
And the Sabbath of the land will give food for you and your man-servant and your woman-servant and those working for payment, and for those of another country who are living among you; 
And for your cattle and the beasts on the land; all the natural increase of the land will be for food. 
And let seven Sabbaths of years be numbered to you, seven times seven years; even the days of seven Sabbaths of years, that is forty-nine years; 
Then let the loud horn be sounded far and wide on the tenth day of the seventh month; on the day of taking away sin let the horn be sounded through all your land. 
And let this fiftieth year be kept holy, and say publicly that everyone in the land is free from debt: it is the Jubilee, and every man may go back to his heritage and to his family. 
Let this fiftieth year be the Jubilee: no seed may be planted, and that which comes to growth of itself may not be cut, and the grapes may not be taken from the uncared-for vines. 
For it is the Jubilee, and it is holy to you; your food will be the natural increase of the field. 
In this year of Jubilee, let every man go back to his heritage. 
And in the business of trading goods for money, do no wrong to one another. 
Let your exchange of goods with your neighbours have relation to the number of years after the year of Jubilee, and the number of times the earth has given her produce. 
If the number of years is great, the price will be increased, and if the number of years is small, the price will be less, for it is the produce of a certain number of years which the man is giving you. 
And do no wrong, one to another, but let the fear of your God be before you; for I am the Lord your God. 
So keep my rules and my decisions and do them, and you will be safe in your land. 
And the land will give her fruit, and you will have food in full measure and be safe in the land. 
And if you say, Where will our food come from in the seventh year, when we may not put in seed, or get in the increase 
Then I will send my blessing on you in the sixth year, and the land will give fruit enough for three years. 
And in the eighth year you will put in your seed, and get your food from the old stores, till the fruit of the ninth year is ready. 
No exchange of land may be for ever, for the land is mine, and you are as my guests, living with me for a time. 
Wherever there is property in land, the owner is to have the right of getting it back. 
If your brother becomes poor, and has to give up some of his land for money, his nearest relation may come and get back that which his brother has given up. 
And if he has no one to get it back for him, and later he himself gets wealth and has enough money to get it back; 
Then let him take into account the years from the time when he gave it up, and make up the loss for the rest of the years to him who took it, and so get back his property. 
But if he is not able to get it back for himself, then it will be kept by him who gave a price for it, till the year of Jubilee; and in that year it will go back to its first owner and he will have his property again. 
And if a man gives his house in a walled town for money, he has the right to get it back for the space of a full year after he has given it up. 
And if he does not get it back by the end of the year, then the house in the town will become the property of him who gave the money for it, and of his children for ever; it will not go from him in the year of Jubilee. 
But houses in small unwalled towns will be the same as property in the country; they may be got back, and they will go back to their owners in the year of Jubilee. 
But the houses in the towns of the Levites may be got back by the Levites at any time. 
And if a Levite does not give money to get back his property, his house in the town which was exchanged for money will come back to him in the year of Jubilee. For the houses of the towns of the Levites are their property among the children of Israel. 
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever. 
And if your brother becomes poor and is not able to make a living, then you are to keep him with you, helping him as you would a man from another country who is living among you. 
Take no interest from him, in money or in goods, but have the fear of your God before you, and let your brother make a living among you. 
Do not take interest on the money which you let him have or on the food which you give him. 
I am the Lord your God, who took you out of the land of Egypt to give you the land of Canaan, that I might be your God. 
And if your brother becomes poor and gives himself to you for money, do not make use of him like a servant who is your property; 
But let him be with you as a servant working for payment, till the year of Jubilee; 
Then he will go out from you, he and his children with him, and go back to his family and to the property of his fathers. 
For they are my servants whom I took out from the land of Egypt; they may not become the property of another. 
Do not be a hard master to him, but have the fear of God before you. 
But you may get servants as property from among the nations round about; from them you may take men-servants and women-servants. 
And in addition, you may get, for money, servants from among the children of other nations who are living with you, and from their families which have come to birth in your land; and these will be your property. 
And they will be your children's heritage after you, to keep as their property; they will be your servants for ever; but you may not be hard masters to your countrymen, the children of Israel. 
And if one from another nation living among you gets wealth, and your countryman, at his side, becomes poor and gives himself for money to the man from another nation or to one of his family; 
After he has given himself he has the right to be made free, for a price, by one of his brothers, 
Or his father's brother, or the son of his father's brother, or any near relation; or if he gets money, he may make himself free. 
And let the years be numbered from the time when he gave himself to his owner till the year of Jubilee, and the price given for him will be in relation to the number of years, on the scale of the payment of a servant. 
If there is still a long time, he will give back, on account of it, a part of the price which was given for him. 
And if there is only a short time, he will take account of it with his master, and in relation to the number of years he will give back the price of making him free. 
And he will be with him as a servant working for payment year by year; his master is not to be cruel to him before your eyes. 
And if he is not made free in this way, he will go out in the year of Jubilee, he and his children with him. 
For the children of Israel are servants to me; they are my servants whom I took out of the land of Egypt: I am the Lord your God. 

Levítico 26