Levítico 7 - Bíblia Online

Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. 
På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. 
Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, 
og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. 
Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. 
Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. 
Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. 
Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. 
Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. 
Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre. 
Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren: 
Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. 
Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. 
Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. 
Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. 
Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. 
Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. 
Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. 
Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.} 
Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. 
Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. 
Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; 
for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. 
Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. 
Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. 
Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. 
Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. 
Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. 
Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; 
for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. 
Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester, 
den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. 
Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, 
den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken. 

And this is the law of the offering for wrongdoing: it is most holy. 
They are to put to death the offering for wrongdoing in the same place as the burned offering; and the priest is to put the blood on and round the altar. 
And all the fat of it, the fat tail and the fat covering the inside parts, is to be given as an offering. 
And the two kidneys, and the fat on them, which is by the top of the legs, and the fat joining the liver and the kidneys, he is to take away: 
They are to be burned by the priest on the altar for an offering made by fire to the Lord: it is an offering for wrongdoing. 
Every male among the priests may have it as food in a holy place: it is most holy. 
As is the sin-offering, so is the offering for wrongdoing; there is one law for them: the priest who makes the offering to take away sin, he is to have it. 
And the priest offering any man's burned offering for him, may have the skin of the burned offering which is offered by him. 
And every meal offering which is cooked in the oven and everything made in a cooking pot or on a flat plate, is for the priest by whom it is offered. 
And every meal offering, mixed with oil or dry, is for all the sons of Aaron in equal measure. 
And this is the law for the peace-offerings offered to the Lord. 
If any man gives his offering as a praise-offering, then let him give with the offering, unleavened cakes mixed with oil and thin unleavened cakes covered with oil and cakes of the best meal well mixed with oil. 
With his peace-offering let him give cakes of leavened bread, as a praise-offering. 
And let him give one out of every offering to be lifted up before the Lord; that it may be for the priest who puts the blood of the peace-offering on the altar. 
And the flesh of the praise-offering is to be taken as food on the day when it is offered; no part of it may be kept till the morning. 
But if his offering is made because of an oath or given freely, it may be taken as food on the day when it is offered; and the rest may be used up on the day after: 
But if any of the flesh of the offering is still unused on the third day, it is to be burned with fire. 
And if any of the flesh of the peace-offering is taken as food on the third day, it will not be pleasing to God and will not be put to the account of him who gives it; it will be unclean and a cause of sin to him who takes it as food. 
And flesh touched by any unclean thing may not be taken for food: it is to be burned with fire; and as for the flesh of the peace-offerings, everyone who is clean may take it as food: 
But he who is unclean when he takes as food the flesh of the peace-offerings, which are the Lord's, will be cut off from his people. 
And anyone who, after touching any unclean thing of man or an unclean beast or any unclean and disgusting thing, takes as food the flesh of the peace-offerings, which are the Lord's, will be cut off from his people. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel: You are not to take any fat, of ox or sheep or goat, for food. 
And the fat of that which comes to a natural death, and the fat of that which is attacked by beasts, may be used for other purposes, but not in any way for food. 
For anyone who takes as food the fat of any beast of which men make an offering by fire to the Lord, will be cut off from his people. 
And you are not to take for food any blood, of bird or of beast, in any of your houses. 
Whoever takes any blood for food will be cut off from his people. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel: He who makes a peace-offering to the Lord, is to give an offering to the Lord out of his peace-offering: 
He himself is to take to the Lord the offering made by fire, even the fat with the breast, so that the breast may be waved for a wave offering before the Lord. 
And the fat is to be burned by the priest on the altar, but the breast is for Aaron and his sons. 
And the right leg you are to give to the priest for an offering to be lifted up out of what is given for your peace-offerings. 
That man, among the sons of Aaron, by whom the blood of the peace-offering and the fat are offered, is to have the right leg for his part. 
For the breast which is waved and the right leg which is lifted up on high I have taken from the children of Israel, from their peace-offerings, and have given them to Aaron the priest and to his sons as their right for ever from the children of Israel. 
This is the holy part given to Aaron and to his sons, out of the offerings made to the Lord by fire, on the day when they were made priests before the Lord; 
Which the Lord said the children of Israel were to give them, on the day when he made them his priests. It is their right for ever from generation to generation. 
These are the laws for the burned offering, the meal offering, and the offering for wrongdoing; and for the making of priests, and for the giving of peace-offerings; 
As they were given by the Lord to Moses on Mount Sinai, on the day when the Lord gave orders to the children of Israel to make their offerings to the Lord, in the waste land of Sinai. 

Levítico 8

Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. 
På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. 
Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, 
og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. 
Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. 
Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. 
Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. 
Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. 
Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. 
Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre. 
Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren: 
Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. 
Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. 
Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. 
Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. 
Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. 
Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. 
Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. 
Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.} 
Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. 
Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. 
Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; 
for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. 
Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. 
Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. 
Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. 
Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. 
Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. 
Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; 
for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. 
Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester, 
den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. 
Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, 
den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken. 

And this is the law of the offering for wrongdoing: it is most holy. 
They are to put to death the offering for wrongdoing in the same place as the burned offering; and the priest is to put the blood on and round the altar. 
And all the fat of it, the fat tail and the fat covering the inside parts, is to be given as an offering. 
And the two kidneys, and the fat on them, which is by the top of the legs, and the fat joining the liver and the kidneys, he is to take away: 
They are to be burned by the priest on the altar for an offering made by fire to the Lord: it is an offering for wrongdoing. 
Every male among the priests may have it as food in a holy place: it is most holy. 
As is the sin-offering, so is the offering for wrongdoing; there is one law for them: the priest who makes the offering to take away sin, he is to have it. 
And the priest offering any man's burned offering for him, may have the skin of the burned offering which is offered by him. 
And every meal offering which is cooked in the oven and everything made in a cooking pot or on a flat plate, is for the priest by whom it is offered. 
And every meal offering, mixed with oil or dry, is for all the sons of Aaron in equal measure. 
And this is the law for the peace-offerings offered to the Lord. 
If any man gives his offering as a praise-offering, then let him give with the offering, unleavened cakes mixed with oil and thin unleavened cakes covered with oil and cakes of the best meal well mixed with oil. 
With his peace-offering let him give cakes of leavened bread, as a praise-offering. 
And let him give one out of every offering to be lifted up before the Lord; that it may be for the priest who puts the blood of the peace-offering on the altar. 
And the flesh of the praise-offering is to be taken as food on the day when it is offered; no part of it may be kept till the morning. 
But if his offering is made because of an oath or given freely, it may be taken as food on the day when it is offered; and the rest may be used up on the day after: 
But if any of the flesh of the offering is still unused on the third day, it is to be burned with fire. 
And if any of the flesh of the peace-offering is taken as food on the third day, it will not be pleasing to God and will not be put to the account of him who gives it; it will be unclean and a cause of sin to him who takes it as food. 
And flesh touched by any unclean thing may not be taken for food: it is to be burned with fire; and as for the flesh of the peace-offerings, everyone who is clean may take it as food: 
But he who is unclean when he takes as food the flesh of the peace-offerings, which are the Lord's, will be cut off from his people. 
And anyone who, after touching any unclean thing of man or an unclean beast or any unclean and disgusting thing, takes as food the flesh of the peace-offerings, which are the Lord's, will be cut off from his people. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel: You are not to take any fat, of ox or sheep or goat, for food. 
And the fat of that which comes to a natural death, and the fat of that which is attacked by beasts, may be used for other purposes, but not in any way for food. 
For anyone who takes as food the fat of any beast of which men make an offering by fire to the Lord, will be cut off from his people. 
And you are not to take for food any blood, of bird or of beast, in any of your houses. 
Whoever takes any blood for food will be cut off from his people. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel: He who makes a peace-offering to the Lord, is to give an offering to the Lord out of his peace-offering: 
He himself is to take to the Lord the offering made by fire, even the fat with the breast, so that the breast may be waved for a wave offering before the Lord. 
And the fat is to be burned by the priest on the altar, but the breast is for Aaron and his sons. 
And the right leg you are to give to the priest for an offering to be lifted up out of what is given for your peace-offerings. 
That man, among the sons of Aaron, by whom the blood of the peace-offering and the fat are offered, is to have the right leg for his part. 
For the breast which is waved and the right leg which is lifted up on high I have taken from the children of Israel, from their peace-offerings, and have given them to Aaron the priest and to his sons as their right for ever from the children of Israel. 
This is the holy part given to Aaron and to his sons, out of the offerings made to the Lord by fire, on the day when they were made priests before the Lord; 
Which the Lord said the children of Israel were to give them, on the day when he made them his priests. It is their right for ever from generation to generation. 
These are the laws for the burned offering, the meal offering, and the offering for wrongdoing; and for the making of priests, and for the giving of peace-offerings; 
As they were given by the Lord to Moses on Mount Sinai, on the day when the Lord gave orders to the children of Israel to make their offerings to the Lord, in the waste land of Sinai. 

Levítico 8