1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
30 uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
1 And he got up, and went into the country of Judaea on the other side of Jordan: and great numbers of people came together to him again; and, as was his way, he gave them teaching.
2 And Pharisees came to him, testing him with the question, Is it right for a man to put away his wife?
3 And he said to them in answer, What did Moses say you were to do?
4 And they said to him, Moses let us give her a statement in writing, and be free from her.
5 But Jesus said to them, Because of your hard hearts he gave you this law.
6 But from the first, male and female made he them.
7 For this cause will a man go away from his father and mother, and be joined to his wife;
8 And the two will become one flesh; so that they are no longer two, but one flesh.
9 Let not that which has been joined together by God be parted by man.
10 And in the house the disciples put questions to him again about this thing.
11 And he said to them, Whoever puts away his wife and takes another, is false to his wife;
12 And if she herself puts away her husband and takes another, she is false to her husband.
13 And they took to him little children, so that he might put his hands on them: and the disciples said sharp words to them.
14 And when Jesus saw it, he was angry, and said to them, Let the little children come to me, and do not keep them away; for of such is the kingdom of God.
15 Truly I say to you, Whoever does not put himself under the kingdom of God like a little child, will not come into it at all.
16 And he took them in his arms, and gave them a blessing, putting his hands on them.
17 And while he was going out into the way, a man came running to him, and went down on his knees, saying, Good Master, what have I to do so that I may have eternal life?
18 And Jesus said to him, Why do you say I am good? no one is good but one, and that is God.
19 You have knowledge of what is said in the law, Do not put any one to death, Do not be untrue in married life, Do not take what is not yours, Do not give false witness, Do not get money by deceit, Give honour to your father and mother.
20 And he said to him, Master, all these laws I have kept from the time when I was young.
21 And Jesus, looking on him and loving him, said, There is one thing needed: go, get money for your goods, and give it to the poor, and you will have wealth in heaven: and come with me.
22 But his face became sad at the saying, and he went away sorrowing: for he was one who had much property.
23 And Jesus, looking round about, said to his disciples, How hard it is for those who have wealth to come into the kingdom of God!
24 And the disciples were full of wonder at his words. But Jesus said to them again, Children, how hard it is for those who put faith in wealth to come into the kingdom of God!
25 It is simpler for a camel to go through a needle's eye, than for a man of wealth to come into the kingdom of God.
26 And they were greatly surprised, saying to him, Who then may have salvation?
27 Jesus, looking on them, said, With men it is impossible, but not with God: for all things are possible with God.
28 Peter said to him, See, we have given up everything, and come after you.
29 Jesus said, Truly I say to you, There is no man who has given up house, or brothers, or sisters, or mother, or father, or children, or land, because of me and the good news,
30 Who will not get a hundred times as much now in this time, houses, and brothers, and sisters, and mothers, and children, and land--though with great troubles; and, in the world to come, eternal life.
31 But a great number who are first will be last: and those who are last will be first.
32 And they were on the way, going up to Jerusalem; and Jesus was going before them: and they were full of wonder; but those who came after him were in fear. And again he took the twelve, and gave them word of the things which were to come on him,
33 Saying, See, we go up to Jerusalem; and the Son of man will be given up to the chief priests and the scribes; and they will give an order for his death, and will give him up to the Gentiles:
34 And they will make sport of him, and put shame on him, and give him cruel blows, and will put him to death; and after three days he will come back from the dead.
35 And there came to him James and John, the sons of Zebedee, saying to him, Master, will you give us whatever may be our request?
36 And he said to them, What would you have me do for you?
37 And they said to him, Let us be seated, one at your right hand and one at your left, in your glory.
38 But Jesus said to them, You have no knowledge of what you are saying. Are you able to take of my cup? or to undergo the baptism which I am to undergo?
39 And they said to him, We are able. And Jesus said to them, You will take of the cup from which I take; and the baptism which I am about to undergo you will undergo:
40 But to be seated at my right hand or at my left is not for me to give: but it is for those for whom it has been made ready.
41 And hearing this, the ten became very angry with James and John.
42 And Jesus made them come to him, and said to them, You see that those who are made rulers over the Gentiles are lords over them, and their great ones have authority over them.
43 But it is not so among you: but whoever has a desire to become great among you, let him be your servant:
44 And whoever has a desire to be first among you, let him be servant of all.
45 For truly the Son of man did not come to have servants, but to be a servant, and to give his life for the salvation of men.
46 And they came to Jericho: and when he was going out of Jericho, with his disciples and a great number of people, the son of Timaeus, Bartimaeus, a blind man, was seated by the wayside, with his hand out for money.
47 And when it came to his ears that it was Jesus of Nazareth, he gave a cry, and said, Jesus, Son of David, have mercy on me.
48 And some of them, turning in protest, gave him an order to be quiet: but he went on crying out all the more, Son of David, have mercy on me.
49 And Jesus came to a stop and said, Let him come. And crying out to the blind man, they said to him, Be comforted: come, he has sent for you.
50 And he, putting off his coat, got up quickly, and came to Jesus.
51 And Jesus said to him, What would you have me do to you? And the blind man said, Master, make me able to see.
52 And Jesus said to him, Go on your way; your faith has made you well. And straight away he was able to see, and went after him in the way.