Marcos 11 - Bíblia Online

Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: 
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! 
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. 
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. 
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? 
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. 
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. 
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. 
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! 
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. 
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. 
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. 
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. 
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, 
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. 
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. 
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. 
Og når det blev aften, gikk han ut av byen. 
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. 
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. 
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. 
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser! 
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser. 
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste 
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det? 
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! 
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? 
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet. 
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 

And when they came near to Jerusalem, to Beth-phage and Bethany, at the Mountain of Olives, he sent two of his disciples, 
And said to them, Go into the little town opposite: and when you come to it, you will see a young ass with a cord round his neck, on which no man has ever been seated; let him loose, and come back with him. 
And if anyone says to you, Why are you doing this? say, The Lord has need of him and will send him back straight away. 
And they went away and saw a young ass by the door outside in the open street; and they were getting him loose. 
And some of those who were there said to them, What are you doing, taking the ass? 
And they said to them the words which Jesus had said; and they let them go. 
And they took the young ass to Jesus, and put their clothing on him, and he got on his back. 
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields. 
And those who went in front, and those who came after, were crying, Glory: A blessing on him who comes in the name of the Lord: 
A blessing on the coming kingdom of our father David: Glory in the highest. 
And he went into Jerusalem into the Temple; and after looking round about on all things, it being now evening, he went out to Bethany with the twelve. 
And on the day after, when they had come out from Bethany, he was in need of food. 
And seeing a fig-tree in the distance with leaves, he went to see if by chance it had anything on it: and when he came to it, he saw nothing but leaves, for it was not the time for the fruit. 
And he said to it, Let no man take fruit from you for ever. And his disciples took note of his words. 
And they came to Jerusalem; and he went into the Temple, and sent out those who were trading there, overturning the tables of the money-changers and the seats of those who were offering doves for money; 
And he would not let any man take a vessel through the Temple. 
And he gave them teaching, and said to them, Is it not in the Writings, My house is to be named a house of prayer for all the nations? but you have made it a hole of thieves. 
And it came to the ears of the chief priests and scribes, and they took thought how they might put him to death; being in fear of him, because all the people were full of wonder at his teaching. 
And every evening he went out of the town. 
And when they were going by in the morning, they saw the fig-tree dead from the roots. 
And Peter, having a memory of it, said to him, Master, see, the tree which was cursed by you is dead. 
And Jesus, answering, said to them, Have God's faith. 
Truly I say to you, Whoever says to this mountain, Be taken up and be put into the sea; and has no doubt in his heart, but has faith that what he says will come about, he will have his desire. 
For this reason I say to you, Whatever you make a request for in prayer, have faith that it has been given to you, and you will have it. 
And whenever you make a prayer, let there be forgiveness in your hearts, if you have anything against anyone; so that you may have forgiveness for your sins from your Father who is in heaven. 
[] 
And they came again to Jerusalem: and while he was walking in the Temple, there came to him the chief priests and the scribes and those in authority: 
And they said to him, By what authority do you do these things? or who gave you authority to do these things? 
And Jesus said to them, I will put to you one question; give me an answer, and I will say by what authority I do these things. 
The baptism of John, was it from heaven or from men? give me an answer. 
And they gave thought to it among themselves, saying, If we say, From heaven; he will say, Why then did you not have faith in him? 
But if we say, From men--they were in fear of the people, because all took John to be truly a prophet. 
And they said in answer to Jesus, We have no idea. And Jesus said to them, And I will not say to you by what authority I do these things. 

Marcos 12

Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: 
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! 
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. 
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. 
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? 
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. 
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. 
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. 
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! 
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. 
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. 
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. 
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. 
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, 
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. 
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. 
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. 
Og når det blev aften, gikk han ut av byen. 
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. 
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. 
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. 
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser! 
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser. 
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste 
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det? 
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! 
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? 
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet. 
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 

And when they came near to Jerusalem, to Beth-phage and Bethany, at the Mountain of Olives, he sent two of his disciples, 
And said to them, Go into the little town opposite: and when you come to it, you will see a young ass with a cord round his neck, on which no man has ever been seated; let him loose, and come back with him. 
And if anyone says to you, Why are you doing this? say, The Lord has need of him and will send him back straight away. 
And they went away and saw a young ass by the door outside in the open street; and they were getting him loose. 
And some of those who were there said to them, What are you doing, taking the ass? 
And they said to them the words which Jesus had said; and they let them go. 
And they took the young ass to Jesus, and put their clothing on him, and he got on his back. 
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields. 
And those who went in front, and those who came after, were crying, Glory: A blessing on him who comes in the name of the Lord: 
A blessing on the coming kingdom of our father David: Glory in the highest. 
And he went into Jerusalem into the Temple; and after looking round about on all things, it being now evening, he went out to Bethany with the twelve. 
And on the day after, when they had come out from Bethany, he was in need of food. 
And seeing a fig-tree in the distance with leaves, he went to see if by chance it had anything on it: and when he came to it, he saw nothing but leaves, for it was not the time for the fruit. 
And he said to it, Let no man take fruit from you for ever. And his disciples took note of his words. 
And they came to Jerusalem; and he went into the Temple, and sent out those who were trading there, overturning the tables of the money-changers and the seats of those who were offering doves for money; 
And he would not let any man take a vessel through the Temple. 
And he gave them teaching, and said to them, Is it not in the Writings, My house is to be named a house of prayer for all the nations? but you have made it a hole of thieves. 
And it came to the ears of the chief priests and scribes, and they took thought how they might put him to death; being in fear of him, because all the people were full of wonder at his teaching. 
And every evening he went out of the town. 
And when they were going by in the morning, they saw the fig-tree dead from the roots. 
And Peter, having a memory of it, said to him, Master, see, the tree which was cursed by you is dead. 
And Jesus, answering, said to them, Have God's faith. 
Truly I say to you, Whoever says to this mountain, Be taken up and be put into the sea; and has no doubt in his heart, but has faith that what he says will come about, he will have his desire. 
For this reason I say to you, Whatever you make a request for in prayer, have faith that it has been given to you, and you will have it. 
And whenever you make a prayer, let there be forgiveness in your hearts, if you have anything against anyone; so that you may have forgiveness for your sins from your Father who is in heaven. 
[] 
And they came again to Jerusalem: and while he was walking in the Temple, there came to him the chief priests and the scribes and those in authority: 
And they said to him, By what authority do you do these things? or who gave you authority to do these things? 
And Jesus said to them, I will put to you one question; give me an answer, and I will say by what authority I do these things. 
The baptism of John, was it from heaven or from men? give me an answer. 
And they gave thought to it among themselves, saying, If we say, From heaven; he will say, Why then did you not have faith in him? 
But if we say, From men--they were in fear of the people, because all took John to be truly a prophet. 
And they said in answer to Jesus, We have no idea. And Jesus said to them, And I will not say to you by what authority I do these things. 

Marcos 12