Marcos 12 - Bíblia Online

Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. 
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene; 
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. 
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham. 
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de. 
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn. 
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår! 
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården. 
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre. 
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; 
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. 
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord. 
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi? 
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den! 
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. 
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham. 
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. 
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde. 
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså; 
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen. 
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru. 
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? 
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen. 
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? 
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill. 
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? 
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, 
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. 
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. 
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. 
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. 
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham. 
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne. 
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene, 
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; 
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. 
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget. 
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre. 
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten. 
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold. 

And he gave them teaching in the form of stories. A man had a vine-garden planted, and put a wall about it, and made a place for crushing out the wine, and put up a tower, and let it out to field-workers, and went into another country. 
And when the time came, he sent a servant to get from the workmen some of the fruit of the garden. 
And they took him, and gave him blows, and sent him away with nothing. 
And again he sent to them another servant; and they gave him wounds on the head, and were very cruel to him. 
And he sent another; and they put him to death: and a number of others, whipping some, and putting some to death. 
He still had one, a dearly loved son: he sent him last to them, saying, They will have respect for my son. 
But those workmen said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death, and the heritage will be ours. 
And they took him and put him to death, pushing his body out of the garden. 
What then will the master of the garden do? He will come and put the workmen to death, and will give the garden into the hands of others. 
Have you not seen this which is in the Writings: The stone which the builders put on one side, the same was made the chief stone of the building: 
This was the Lord's doing, and it is a wonder in our eyes? 
And they made attempts to take him; but they were in fear of the people, because they saw that the story was against them; and they went away from him. 
Then they sent to him certain of the Pharisees and the Herodians, so that they might make use of his words to take him by a trick. 
And when they had come, they said to him, Master, we are certain that you are true, and have no fear of anyone: you have no respect for a man's position, but you are teaching the true way of God: Is it right to give taxes to Caesar or not? 
Are we to give or not to give? But he, conscious of their false hearts, said to them, Why do you put me to the test? give me a penny, so that I may see it. 
And they gave him one. And he said to them, Whose is this image and name on it? And they said to him, Caesar's. 
And Jesus said to them, Give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's. And they were full of wonder at him. 
And there came to him Sadducees, who say there is no coming back from the dead; and they put a question to him, saying, 
Master, in the law Moses says, If a man's brother comes to his end, and has a wife still living and no child, it is right for his brother to take his wife, and get a family for his brother. 
There were seven brothers: and the first took a wife, and at his death there were no offspring; 
And the second took her, and at his death there were no offspring; and the third the same: 
And all the seven had no seed. Last of all the woman herself came to her death. 
In the future life, when they come back from the dead, whose wife will she be? for the seven had her for a wife. 
Jesus said to them, Is not this the reason for your error, that you have no knowledge of the holy Writings or of the power of God? 
When they come back from the dead, they do not get married, but are like the angels in heaven. 
But as to the dead coming back to life; have you not seen in the book of Moses, about the burning thorn-tree, how God said to him, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? 
He is not the God of the dead, but of the living: you are greatly in error. 
And one of the scribes came, and hearing their argument together, and seeing that he had given them a good answer, put the question to him, Which law is the first of all? 
Jesus said in answer, The first is, Give ear, O Israel: The Lord our God is one Lord; 
And you are to have love for the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind, and with all your strength. 
The second is this, Have love for your neighbour as for yourself. There is no other law greater than these. 
And the scribe said to him, Truly, Master, you have well said that he is one, and there is no other but he: 
And to have love for him with all the heart, and with all the mind, and with all the strength, and to have the same love for his neighbour as for himself, is much more than all forms of offerings. 
And when Jesus saw that he gave a wise answer, he said to him, You are not far from the kingdom of God. And every man after that was in fear of questioning him any more. 
And Jesus, when he was teaching in the Temple, said, How do the scribes say that the Christ is the Son of David? 
David himself said in the Holy Spirit, The Lord said to my Lord, Be seated at my right hand, till I put those who are against you under your feet. 
David himself gives him the name of Lord; and how then is he his son? And the common people gave ear to him gladly. 
And in his teaching he said, Be on your watch against the scribes, whose pleasure it is to go about in long robes and be respected in the market-places, 
And to have the chief seats in the Synagogues and the first places at feasts; 
Who take away the property of widows, and before the eyes of men make long prayers; these will be judged more hardly. 
And he took a seat by the place where the money was kept, and saw how the people put money into the boxes: and a number who had wealth put in much. 
And there came a poor widow, and she put in two little bits of money, which make a farthing. 
And he made his disciples come to him, and said to them, Truly I say to you, This poor widow has put in more than all those who are putting money into the box: 
Because they all put in something out of what they had no need for; but she out of her need put in all she had, even all her living. 

Marcos 13

Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. 
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene; 
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. 
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham. 
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de. 
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn. 
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår! 
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården. 
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre. 
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; 
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. 
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord. 
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi? 
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den! 
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. 
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham. 
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. 
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde. 
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså; 
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen. 
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru. 
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? 
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen. 
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? 
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill. 
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? 
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, 
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. 
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. 
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. 
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. 
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham. 
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne. 
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene, 
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; 
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. 
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget. 
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre. 
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten. 
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold. 

And he gave them teaching in the form of stories. A man had a vine-garden planted, and put a wall about it, and made a place for crushing out the wine, and put up a tower, and let it out to field-workers, and went into another country. 
And when the time came, he sent a servant to get from the workmen some of the fruit of the garden. 
And they took him, and gave him blows, and sent him away with nothing. 
And again he sent to them another servant; and they gave him wounds on the head, and were very cruel to him. 
And he sent another; and they put him to death: and a number of others, whipping some, and putting some to death. 
He still had one, a dearly loved son: he sent him last to them, saying, They will have respect for my son. 
But those workmen said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death, and the heritage will be ours. 
And they took him and put him to death, pushing his body out of the garden. 
What then will the master of the garden do? He will come and put the workmen to death, and will give the garden into the hands of others. 
Have you not seen this which is in the Writings: The stone which the builders put on one side, the same was made the chief stone of the building: 
This was the Lord's doing, and it is a wonder in our eyes? 
And they made attempts to take him; but they were in fear of the people, because they saw that the story was against them; and they went away from him. 
Then they sent to him certain of the Pharisees and the Herodians, so that they might make use of his words to take him by a trick. 
And when they had come, they said to him, Master, we are certain that you are true, and have no fear of anyone: you have no respect for a man's position, but you are teaching the true way of God: Is it right to give taxes to Caesar or not? 
Are we to give or not to give? But he, conscious of their false hearts, said to them, Why do you put me to the test? give me a penny, so that I may see it. 
And they gave him one. And he said to them, Whose is this image and name on it? And they said to him, Caesar's. 
And Jesus said to them, Give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's. And they were full of wonder at him. 
And there came to him Sadducees, who say there is no coming back from the dead; and they put a question to him, saying, 
Master, in the law Moses says, If a man's brother comes to his end, and has a wife still living and no child, it is right for his brother to take his wife, and get a family for his brother. 
There were seven brothers: and the first took a wife, and at his death there were no offspring; 
And the second took her, and at his death there were no offspring; and the third the same: 
And all the seven had no seed. Last of all the woman herself came to her death. 
In the future life, when they come back from the dead, whose wife will she be? for the seven had her for a wife. 
Jesus said to them, Is not this the reason for your error, that you have no knowledge of the holy Writings or of the power of God? 
When they come back from the dead, they do not get married, but are like the angels in heaven. 
But as to the dead coming back to life; have you not seen in the book of Moses, about the burning thorn-tree, how God said to him, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? 
He is not the God of the dead, but of the living: you are greatly in error. 
And one of the scribes came, and hearing their argument together, and seeing that he had given them a good answer, put the question to him, Which law is the first of all? 
Jesus said in answer, The first is, Give ear, O Israel: The Lord our God is one Lord; 
And you are to have love for the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind, and with all your strength. 
The second is this, Have love for your neighbour as for yourself. There is no other law greater than these. 
And the scribe said to him, Truly, Master, you have well said that he is one, and there is no other but he: 
And to have love for him with all the heart, and with all the mind, and with all the strength, and to have the same love for his neighbour as for himself, is much more than all forms of offerings. 
And when Jesus saw that he gave a wise answer, he said to him, You are not far from the kingdom of God. And every man after that was in fear of questioning him any more. 
And Jesus, when he was teaching in the Temple, said, How do the scribes say that the Christ is the Son of David? 
David himself said in the Holy Spirit, The Lord said to my Lord, Be seated at my right hand, till I put those who are against you under your feet. 
David himself gives him the name of Lord; and how then is he his son? And the common people gave ear to him gladly. 
And in his teaching he said, Be on your watch against the scribes, whose pleasure it is to go about in long robes and be respected in the market-places, 
And to have the chief seats in the Synagogues and the first places at feasts; 
Who take away the property of widows, and before the eyes of men make long prayers; these will be judged more hardly. 
And he took a seat by the place where the money was kept, and saw how the people put money into the boxes: and a number who had wealth put in much. 
And there came a poor widow, and she put in two little bits of money, which make a farthing. 
And he made his disciples come to him, and said to them, Truly I say to you, This poor widow has put in more than all those who are putting money into the box: 
Because they all put in something out of what they had no need for; but she out of her need put in all she had, even all her living. 

Marcos 13