Marcos 4 - Bíblia Online

Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen. 
Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte: 
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så, 
og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord, 
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt. 
Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre! 
Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene. 
Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, 
forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse. 
Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene? 
Såmannen sår ordet. 
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. 
Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det, 
og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt. 
Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet, 
og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. 
Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken? 
For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen. 
Om nogen har ører å høre med, han høre! 
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder. 
For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden 
og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det. 
Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. 
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden. 
Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det? 
Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden; 
og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge. 
Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre, 
og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler. 
Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side! 
Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham. 
Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. 
Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? 
Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. 
Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? 
Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige? 

And again he was teaching by the seaside. And a very great number of people had come to him, so that he got into a boat on the sea and took his seat; and all the people were on the land by the seaside. 
And he gave them teaching about a number of things in the form of stories, and said to them in his teaching, Give ear: 
A man went out to put seed in the earth: 
And while he was doing it, some was dropped by the wayside, and the birds came and took it for food. 
And some went on the stones, where it had not much earth; and it came up straight away, because the earth was not deep: 
And when the sun was high, it was burned; and because it had no root, it became dry and dead. 
And some went among the thorns, and the thorns came up, and it had no room for growth and gave no fruit. 
And some, falling on good earth, gave fruit, coming up and increasing, and giving thirty, sixty, and a hundred times as much. 
And he said to them, Whoever has ears, let him give ear. 
And when he was by himself, those who were round him with the twelve put questions to him about the purpose of the stories. 
And he said to them, To you is given the secret of the kingdom of God, but to those who are outside, all things are given in the form of stories; 
So that seeing they may see, and it will not be clear to them; and hearing it, they will not get the sense; for fear that they may be turned again to me and have forgiveness. 
And he said to them, If you are not clear about this story, how will you be clear about the others? 
The seed is the word. 
And these are they by the wayside, where the word is planted; and when they have given ear, the Evil One comes straight away and takes away the word which has been planted in them. 
And in the same way, these are they who are planted on the stones, who, when the word has come to their ears, straight away take it with joy; 
And they have no root in themselves, but go on for a time; then, when trouble comes or pain, because of the word, they quickly become full of doubts. 
And others are those planted among the thorns; these are they who have given ear to the word, 
And the cares of this life, and the deceits of wealth, and the desire for other things coming in, put a stop to the growth of the word, and it gives no fruit. 
And these are they who were planted on the good earth; such as give ear to the word, and take it into their hearts, and give fruit, thirty and sixty and a hundred times as much. 
And he said to them, When the light comes in, do people put it under a vessel, or under the bed, and not on its table? 
There is nothing covered which will not be seen openly, and nothing has been made secret which will not come to light. 
If any man has ears, let him give ear. 
And he said to them, Take care what you give ear to: in the same measure as you give you will get, and more will be given to you. 
He who has, to him will be given: and he who has not, from him will be taken even that which he has. 
And he said, Such is the kingdom of God, as if a man put seed in the earth, 
And went to sleep and got up, night and day, and the seed came to growth, though he had no idea how. 
The earth gives fruit by herself; first the leaf, then the head, then the full grain. 
But when the grain is ready, he quickly sends men to get it cut, because the time for cutting has come. 
And he said, What picture may we give of the kingdom of God, or with what story may we make it clear? 
It is like a grain of mustard seed, which, when it is put in the earth, is smaller than all the seeds on the earth, 
But when it is planted, it comes up, and becomes taller than all the plants, and puts out great branches, so that the birds of heaven are able to take rest in its shade. 
And with a number of such stories he gave them his teaching, as they were able to take it: 
And without a story he said nothing to them: but privately to his disciples he made all things clear. 
And on that day, when the evening had come, he said to them, Let us go over to the other side. 
And going away from the people, they took him with them, as he was, in the boat. And other boats were with him. 
And a great storm of wind came up, and the waves came into the boat, so that the boat was now becoming full. 
And he himself was in the back of the boat, sleeping on the cushion: and they, awaking him, said, Master, is it nothing to you that we are in danger of destruction? 
And he came out of his sleep, and gave strong orders to the wind, and said to the sea, Peace, be at rest. And the wind went down, and there was a great calm. 
And he said to them, Why are you full of fear? have you still no faith? 
And their fear was great, and they said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea do his orders? 

Marcos 5

Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen. 
Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte: 
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så, 
og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord, 
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt. 
Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre! 
Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene. 
Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, 
forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse. 
Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene? 
Såmannen sår ordet. 
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. 
Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det, 
og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt. 
Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet, 
og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. 
Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken? 
For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen. 
Om nogen har ører å høre med, han høre! 
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder. 
For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden 
og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det. 
Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. 
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden. 
Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det? 
Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden; 
og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge. 
Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre, 
og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler. 
Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side! 
Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham. 
Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. 
Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? 
Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. 
Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? 
Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige? 

And again he was teaching by the seaside. And a very great number of people had come to him, so that he got into a boat on the sea and took his seat; and all the people were on the land by the seaside. 
And he gave them teaching about a number of things in the form of stories, and said to them in his teaching, Give ear: 
A man went out to put seed in the earth: 
And while he was doing it, some was dropped by the wayside, and the birds came and took it for food. 
And some went on the stones, where it had not much earth; and it came up straight away, because the earth was not deep: 
And when the sun was high, it was burned; and because it had no root, it became dry and dead. 
And some went among the thorns, and the thorns came up, and it had no room for growth and gave no fruit. 
And some, falling on good earth, gave fruit, coming up and increasing, and giving thirty, sixty, and a hundred times as much. 
And he said to them, Whoever has ears, let him give ear. 
And when he was by himself, those who were round him with the twelve put questions to him about the purpose of the stories. 
And he said to them, To you is given the secret of the kingdom of God, but to those who are outside, all things are given in the form of stories; 
So that seeing they may see, and it will not be clear to them; and hearing it, they will not get the sense; for fear that they may be turned again to me and have forgiveness. 
And he said to them, If you are not clear about this story, how will you be clear about the others? 
The seed is the word. 
And these are they by the wayside, where the word is planted; and when they have given ear, the Evil One comes straight away and takes away the word which has been planted in them. 
And in the same way, these are they who are planted on the stones, who, when the word has come to their ears, straight away take it with joy; 
And they have no root in themselves, but go on for a time; then, when trouble comes or pain, because of the word, they quickly become full of doubts. 
And others are those planted among the thorns; these are they who have given ear to the word, 
And the cares of this life, and the deceits of wealth, and the desire for other things coming in, put a stop to the growth of the word, and it gives no fruit. 
And these are they who were planted on the good earth; such as give ear to the word, and take it into their hearts, and give fruit, thirty and sixty and a hundred times as much. 
And he said to them, When the light comes in, do people put it under a vessel, or under the bed, and not on its table? 
There is nothing covered which will not be seen openly, and nothing has been made secret which will not come to light. 
If any man has ears, let him give ear. 
And he said to them, Take care what you give ear to: in the same measure as you give you will get, and more will be given to you. 
He who has, to him will be given: and he who has not, from him will be taken even that which he has. 
And he said, Such is the kingdom of God, as if a man put seed in the earth, 
And went to sleep and got up, night and day, and the seed came to growth, though he had no idea how. 
The earth gives fruit by herself; first the leaf, then the head, then the full grain. 
But when the grain is ready, he quickly sends men to get it cut, because the time for cutting has come. 
And he said, What picture may we give of the kingdom of God, or with what story may we make it clear? 
It is like a grain of mustard seed, which, when it is put in the earth, is smaller than all the seeds on the earth, 
But when it is planted, it comes up, and becomes taller than all the plants, and puts out great branches, so that the birds of heaven are able to take rest in its shade. 
And with a number of such stories he gave them his teaching, as they were able to take it: 
And without a story he said nothing to them: but privately to his disciples he made all things clear. 
And on that day, when the evening had come, he said to them, Let us go over to the other side. 
And going away from the people, they took him with them, as he was, in the boat. And other boats were with him. 
And a great storm of wind came up, and the waves came into the boat, so that the boat was now becoming full. 
And he himself was in the back of the boat, sleeping on the cushion: and they, awaking him, said, Master, is it nothing to you that we are in danger of destruction? 
And he came out of his sleep, and gave strong orders to the wind, and said to the sea, Peace, be at rest. And the wind went down, and there was a great calm. 
And he said to them, Why are you full of fear? have you still no faith? 
And their fear was great, and they said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea do his orders? 

Marcos 5