1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede,
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede,
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
1 And he said to them, Truly I say to you, There are some here who will have no taste of death till they see the kingdom of God come with power.
2 And after six days Jesus took with him Peter and James and John, and made them go up with him into a high mountain by themselves: and he was changed in form before them:
3 And his clothing became shining, very white, as no cleaner on earth would make it.
4 And there came before them Elijah with Moses, and they were talking with Jesus.
5 And Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tents; one for you, one for Moses, and one for Elijah.
6 Because he was not certain what to say, for they were in great fear.
7 And a cloud came over them; and a voice came out of the cloud, saying, This is my dearly loved Son, give ear to him.
8 And suddenly looking round about, they saw no one any longer, but Jesus only with themselves.
9 And while they were coming down from the mountain, he gave them orders not to give word to any man of the things they had seen, till the Son of man had come back from the dead.
10 And they kept the saying, questioning among themselves what the coming back from the dead might be.
11 And they put a question to him, saying, Why do the scribes say that Elijah has to come first?
12 And he said to them, Truly, Elijah does come first, and puts all things in order; and how is it said in the Writings that the Son of man will go through much sorrow and be made as nothing?
13 But I say to you that Elijah has come, and they have done to him whatever they were pleased to do, even as the Writings say about him.
14 And when they came to the disciples, they saw a great mass of people about them, and scribes questioning them.
15 And straight away all the people, when they saw him, were full of wonder, and running to him, gave him worship.
16 And he said, What are you questioning them about?
17 And one of the number said to him in answer, Master, I came to you with my son, who has in him a spirit which takes away his power of talking;
18 And wherever it takes him, it puts him down violently, streaming at the lips and twisted with pain; and his strength goes from him; and I made a request to your disciples to send it out, and they were not able.
19 And he said to them in answer, O generation without faith, how long will I have to be with you? how long will I put up with you? let him come to me.
20 And they took him to him: and when he saw him, the spirit in him straight away became violent; and he went down on the earth, rolling about and streaming at the lips.
21 And Jesus questioning the father said, How long has he been like this? And he said, From a child.
22 And frequently it has sent him into the fire and into the water, for his destruction; but if you are able to do anything, have pity on us, and give us help.
23 And Jesus said to him, If you are able! All things are possible to him who has faith.
24 Straight away the father of the child gave a cry, saying, I have faith; make my feeble faith stronger.
25 And when Jesus saw that the people came running together, he gave orders to the unclean spirit, saying to him, You, spirit, who are the cause of his loss of voice and hearing, I say to you, come out of him, and never again go into him.
26 And after crying out and shaking him violently, it came out: and the child became like one dead; so that most of them said, He is dead.
27 But Jesus took him by the hand, lifting him up; and he got up.
28 And when he had gone into the house, his disciples said to him privately, Why were we unable to send it out?
29 And he said to them, Nothing will make this sort come out but prayer.
30 And they went out from there, through Galilee; and it was his desire that no man might have knowledge of it;
31 For he was giving his disciples teaching, and saying to them, The Son of man is given up into the hands of men, and they will put him to death; and when he is dead, after three days he will come back from the dead.
32 But the saying was not clear to them, and they were in fear of questioning him about it.
33 And they came to Capernaum: and when he was in the house, he put the question to them, What were you talking about on the way?
34 But they said nothing: because they had had an argument between themselves on the way, about who was the greatest.
35 And seating himself, he made the twelve come to him; and he said to them, If any man has the desire to be first, he will be last of all and servant of all.
36 And he took a little child, and put him in the middle of them; and taking him in his arms, he said to them,
37 Whoever will give honour to one such little child in my name, gives honour to me: and whoever gives honour to me, gives honour not to me, but to him who sent me.
38 John said to him, Master, we saw one driving out evil spirits in your name: and we said that he might not, because he is not one of us.
39 But Jesus said, Say not so: for there is no man who will do a great work in my name, and be able at the same time to say evil of me.
40 He who is not against us is for us.
41 Whoever gives you a cup of water, because you are Christ's, truly I say to you, he will in no way be without his reward.
42 And whoever is a cause of trouble to one of these little ones who have faith in me, it would be better for him if a great stone was put round his neck and he was dropped into the sea.
43 And if your hand is a cause of trouble to you, let it be cut off; it is better for you to go into life with one hand than to have two hands and go into hell, into the eternal fire.
44 []
45 And if your foot is a cause of trouble to you, let it be cut off: it is better for you to go into life with one foot than to have two feet and go into hell.
46 []
47 And if your eye is a cause of trouble to you, take it out: it is better for you to go into the kingdom of God with one eye than, having two eyes, to go into hell,
48 Where their worm is ever living and the fire is not put out.
49 Everyone will be salted with fire.
50 Salt is good; but if the taste goes from it, how will you make it salt again? Have salt in yourselves, and be at peace one with another.