Mateus 13 - Bíblia Online

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 
og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 
Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 
og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 
men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 
Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 
Den som har ører, han høre! 
Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? 
Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. 
For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. 
Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; 
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. 
Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører. 
For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det. 
Så hør da I lignelsen om såmannen: 
Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. 
Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; 
men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. 
Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. 
Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold. 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; 
men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort. 
Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne. 
Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? 
Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? 
Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen. 
La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; 
det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. 
En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. 
Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem, 
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt. 
Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren! 
Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen. 
Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; 
fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. 
Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: 
Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, 
og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre! 
Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren. 
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, 
og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. 
Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; 
når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. 
Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 
og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja. 
Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har. 
Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. 
Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? 
Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 
Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? 
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. 
Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld. 

On that day Jesus went out of the house and was seated by the seaside. 
And great numbers of people came together to him, so that he got into a boat; and the people took up their position by the sea. 
And he gave them teaching in the form of a story, saying, A man went out to put seed in the earth; 
And while he did so, some seeds were dropped by the wayside, and the birds came and took them for food: 
And some of the seed went among the stones, where it had not much earth, and straight away it came up because the earth was not deep: 
And when the sun was high, it was burned; and because it had no root it became dry and dead. 
And some seeds went among thorns, and the thorns came up and they had no room for growth: 
And some, falling on good earth, gave fruit, some a hundred, some sixty, some thirty times as much. 
He who has ears, let him give ear. 
And the disciples came and said to him, Why do you say things to them in the form of stories? 
And he said to them in answer, To you is given the knowledge of the secrets of the kingdom of heaven, but to them it is not given. 
Because whoever has, to him will be given, and he will have more; but from him who has not, even what he has will be taken away. 
For this reason I put things into the form of stories; because they see without seeing, and give ear without hearing, and the sense is not clear to them. 
And for them the words of Isaiah have come true, Though you give ear, you will not get knowledge; and seeing, you will see, but the sense will not be clear to you: 
For the heart of this people has become fat and their ears are slow in hearing and their eyes are shut; for fear that they might see with their eyes and give hearing with their ears and become wise in their hearts and be turned again to me, so that I might make them well. 
But a blessing be on your eyes, because they see; and on your ears, because they are open. 
For truly, I say to you that prophets and upright men had a desire to see the things which you see, and saw them not; and to have knowledge of the words which have come to your ears, and they had it not. 
Give ear, then, to the story of the man who put the seed in the earth. 
When the word of the kingdom comes to anyone, and the sense of it is not clear to him, then the Evil One comes, and quickly takes away that which was put in his heart. He is the seed dropped by the wayside. 
And that which went on the stones, this is he who, hearing the word, straight away takes it with joy; 
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts. 
And that which was dropped among the thorns, this is he who has the word; and the cares of this life, and the deceits of wealth, put a stop to the growth of the word and it gives no fruit. 
And the seed which was put in good earth, this is he who gives ear to the word, and gets the sense of it; who gives fruit, some a hundred, some sixty, some thirty times as much. 
And he gave them another story, saying, The kingdom of heaven is like a man who put good seed in his field: 
But while men were sleeping, one who had hate for him came and put evil seeds among the grain, and went away. 
But when the green stem came up and gave fruit, the evil plants were seen at the same time. 
And the servants of the master of the house came and said to him, Sir, did you not put good seed in your field? how then has it evil plants? 
And he said, Someone has done this in hate. And the servants say to him, Is it your pleasure that we go and take them up? 
But he says, No, for fear that by chance while you take up the evil plants, you may be rooting up the grain with them. 
Let them come up together till the getting in of the grain; and then I will say to the workers, Take up first the evil plants, and put them together for burning: but put the grain into my store-house. 
He put another story before them, saying, The kingdom of heaven is like a grain of mustard seed which a man took and put in his field: 
Which is smaller than all seeds; but when it has come up it is greater than the plants, and becomes a tree, so that the birds of heaven come and make their resting-places in its branches. 
Another story he gave to them: The kingdom of heaven is like leaven, which a woman took, and put in three measures of meal, till it was all leavened. 
All these things Jesus said to the people in the form of stories; and without a story he said nothing to them: 
That it might come true which was said by the prophet, Opening my mouth, I will give out stories; I will give knowledge of things kept secret from before all time. 
Then he went away from the people, and went into the house; and his disciples came to him, saying, Make clear to us the story of the evil plants in the field. 
And he made answer and said, He who puts the good seed in the earth is the Son of man; 
And the field is the world; and the good seed is the sons of the kingdom; and the evil seeds are the sons of the Evil One; 
And he who put them in the earth is Satan; and the getting in of the grain is the end of the world; and those who get it in are the angels. 
As then the evil plants are got together and burned with fire, so will it be in the end of the world. 
The Son of man will send out his angels, and they will take out of his kingdom everything which is a cause of error, and all those who do wrong, 
And will put them into the fire; there will be weeping and cries of sorrow. 
Then will the upright be shining as the sun in the kingdom of their Father. He who has ears, let him give ear. 
The kingdom of heaven is like a secret store of wealth in a field, which a man came across and put back again; and in his joy he goes and gives all he has, to get that field. 
Again, the kingdom of heaven is like a trader searching for beautiful jewels. 
And having come across one jewel of great price, he went and gave all he had in exchange for it. 
Again, the kingdom of heaven is like a net, which was put into the sea and took in every sort of fish: 
When it was full, they took it up on the sands; and seated there they put the good into vessels, but the bad they put away. 
So will it be in the end of the world: the angels will come and take out the bad from the good, 
And will put them into the fire: there will be weeping and cries of sorrow. 
Are all these things now clear to you? They say to him, Yes. 
And he said to them, For this reason every scribe who has become a disciple of the kingdom of heaven is like the owner of a house, who gives out from his store things new and old. 
And when Jesus had come to the end of these stories he went away from there. 
And coming into his country, he gave them teaching in their Synagogue, so that they were greatly surprised and said, Where did this man get this wisdom and these works of power? 
Is not this the woodworker's son? is not his mother named Mary? and his brothers James and Joseph and Simon and Judas? 
And his sisters, are they not all with us? from where, then, has he all these things? 
And they were bitter against him. But Jesus said to them, A prophet is nowhere without honour but in his country and among his family. 
And the works of power which he did there were small in number because they had no faith. 

Mateus 14

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 
og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 
Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 
og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 
men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 
Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 
Den som har ører, han høre! 
Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? 
Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. 
For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. 
Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; 
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. 
Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører. 
For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det. 
Så hør da I lignelsen om såmannen: 
Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. 
Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; 
men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. 
Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. 
Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold. 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; 
men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort. 
Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne. 
Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? 
Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? 
Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen. 
La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; 
det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. 
En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. 
Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem, 
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt. 
Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren! 
Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen. 
Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; 
fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. 
Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: 
Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, 
og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre! 
Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren. 
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, 
og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. 
Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; 
når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. 
Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 
og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja. 
Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har. 
Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. 
Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? 
Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 
Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? 
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. 
Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld. 

On that day Jesus went out of the house and was seated by the seaside. 
And great numbers of people came together to him, so that he got into a boat; and the people took up their position by the sea. 
And he gave them teaching in the form of a story, saying, A man went out to put seed in the earth; 
And while he did so, some seeds were dropped by the wayside, and the birds came and took them for food: 
And some of the seed went among the stones, where it had not much earth, and straight away it came up because the earth was not deep: 
And when the sun was high, it was burned; and because it had no root it became dry and dead. 
And some seeds went among thorns, and the thorns came up and they had no room for growth: 
And some, falling on good earth, gave fruit, some a hundred, some sixty, some thirty times as much. 
He who has ears, let him give ear. 
And the disciples came and said to him, Why do you say things to them in the form of stories? 
And he said to them in answer, To you is given the knowledge of the secrets of the kingdom of heaven, but to them it is not given. 
Because whoever has, to him will be given, and he will have more; but from him who has not, even what he has will be taken away. 
For this reason I put things into the form of stories; because they see without seeing, and give ear without hearing, and the sense is not clear to them. 
And for them the words of Isaiah have come true, Though you give ear, you will not get knowledge; and seeing, you will see, but the sense will not be clear to you: 
For the heart of this people has become fat and their ears are slow in hearing and their eyes are shut; for fear that they might see with their eyes and give hearing with their ears and become wise in their hearts and be turned again to me, so that I might make them well. 
But a blessing be on your eyes, because they see; and on your ears, because they are open. 
For truly, I say to you that prophets and upright men had a desire to see the things which you see, and saw them not; and to have knowledge of the words which have come to your ears, and they had it not. 
Give ear, then, to the story of the man who put the seed in the earth. 
When the word of the kingdom comes to anyone, and the sense of it is not clear to him, then the Evil One comes, and quickly takes away that which was put in his heart. He is the seed dropped by the wayside. 
And that which went on the stones, this is he who, hearing the word, straight away takes it with joy; 
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts. 
And that which was dropped among the thorns, this is he who has the word; and the cares of this life, and the deceits of wealth, put a stop to the growth of the word and it gives no fruit. 
And the seed which was put in good earth, this is he who gives ear to the word, and gets the sense of it; who gives fruit, some a hundred, some sixty, some thirty times as much. 
And he gave them another story, saying, The kingdom of heaven is like a man who put good seed in his field: 
But while men were sleeping, one who had hate for him came and put evil seeds among the grain, and went away. 
But when the green stem came up and gave fruit, the evil plants were seen at the same time. 
And the servants of the master of the house came and said to him, Sir, did you not put good seed in your field? how then has it evil plants? 
And he said, Someone has done this in hate. And the servants say to him, Is it your pleasure that we go and take them up? 
But he says, No, for fear that by chance while you take up the evil plants, you may be rooting up the grain with them. 
Let them come up together till the getting in of the grain; and then I will say to the workers, Take up first the evil plants, and put them together for burning: but put the grain into my store-house. 
He put another story before them, saying, The kingdom of heaven is like a grain of mustard seed which a man took and put in his field: 
Which is smaller than all seeds; but when it has come up it is greater than the plants, and becomes a tree, so that the birds of heaven come and make their resting-places in its branches. 
Another story he gave to them: The kingdom of heaven is like leaven, which a woman took, and put in three measures of meal, till it was all leavened. 
All these things Jesus said to the people in the form of stories; and without a story he said nothing to them: 
That it might come true which was said by the prophet, Opening my mouth, I will give out stories; I will give knowledge of things kept secret from before all time. 
Then he went away from the people, and went into the house; and his disciples came to him, saying, Make clear to us the story of the evil plants in the field. 
And he made answer and said, He who puts the good seed in the earth is the Son of man; 
And the field is the world; and the good seed is the sons of the kingdom; and the evil seeds are the sons of the Evil One; 
And he who put them in the earth is Satan; and the getting in of the grain is the end of the world; and those who get it in are the angels. 
As then the evil plants are got together and burned with fire, so will it be in the end of the world. 
The Son of man will send out his angels, and they will take out of his kingdom everything which is a cause of error, and all those who do wrong, 
And will put them into the fire; there will be weeping and cries of sorrow. 
Then will the upright be shining as the sun in the kingdom of their Father. He who has ears, let him give ear. 
The kingdom of heaven is like a secret store of wealth in a field, which a man came across and put back again; and in his joy he goes and gives all he has, to get that field. 
Again, the kingdom of heaven is like a trader searching for beautiful jewels. 
And having come across one jewel of great price, he went and gave all he had in exchange for it. 
Again, the kingdom of heaven is like a net, which was put into the sea and took in every sort of fish: 
When it was full, they took it up on the sands; and seated there they put the good into vessels, but the bad they put away. 
So will it be in the end of the world: the angels will come and take out the bad from the good, 
And will put them into the fire: there will be weeping and cries of sorrow. 
Are all these things now clear to you? They say to him, Yes. 
And he said to them, For this reason every scribe who has become a disciple of the kingdom of heaven is like the owner of a house, who gives out from his store things new and old. 
And when Jesus had come to the end of these stories he went away from there. 
And coming into his country, he gave them teaching in their Synagogue, so that they were greatly surprised and said, Where did this man get this wisdom and these works of power? 
Is not this the woodworker's son? is not his mother named Mary? and his brothers James and Joseph and Simon and Judas? 
And his sisters, are they not all with us? from where, then, has he all these things? 
And they were bitter against him. But Jesus said to them, A prophet is nowhere without honour but in his country and among his family. 
And the works of power which he did there were small in number because they had no faith. 

Mateus 14