Mateus 20 - Bíblia Online

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. 
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, 
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. 
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. 
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? 
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! 
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! 
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. 
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. 
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: 
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. 
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? 
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. 
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? 
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. 
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: 
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden 
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. 
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! 
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. 
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. 
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. 
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, 
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, 
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. 
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. 
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! 
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! 
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? 
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! 
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham. 

For the kingdom of heaven is like the master of a house, who went out early in the morning to get workers into his vine-garden. 
And when he had made an agreement with the workmen for a penny a day, he sent them into his vine-garden. 
And he went out about the third hour, and saw others in the market-place doing nothing; 
And he said to them, Go into the vine-garden with the others, and whatever is right I will give you. And they went to work. 
Again he went out about the sixth and the ninth hour, and did the same. 
And about the eleventh hour he went out and saw others doing nothing; and he says to them, Why are you here all the day doing nothing? 
They say to him, Because no man has given us work. He says to them, Go in with the rest, into the vine-garden. 
And when evening came, the lord of the vine-garden said to his manager, Let the workers come, and give them their payment, from the last to the first. 
And when those men came who had gone to work at the eleventh hour, they were given every man a penny. 
Then those who came first had the idea that they would get more; and they, like the rest, were given a penny. 
And when they got it, they made a protest against the master of the house, 
Saying, These last have done only one hour's work, and you have made them equal to us, who have undergone the hard work of the day and the burning heat. 
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny? 
Take what is yours, and go away; it is my pleasure to give to this last, even as to you. 
Have I not the right to do as seems good to me in my house? or is your eye evil, because I am good? 
So the last will be first, and the first last. 
And when Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples on one side, and said to them, 
See, we go up to Jerusalem; and the Son of man will be given into the hands of the chief priests and scribes; and they will give orders for him to be put to death, 
And will give him up to the Gentiles to be made sport of and to be whipped and to be put to death on the cross: and the third day he will come back again from the dead. 
Then the mother of the sons of Zebedee came to him with her sons, giving him worship and making a request of him. 
And he said to her, What is your desire? She says to him, Let my two sons be seated, the one at your right hand, and the other at your left, in your kingdom. 
But Jesus made answer and said, You have no idea what you are requesting. Are you able to take of the cup which I am about to take? 
They say to him, We are able. He says to them, Truly, you will take of my cup: but to be seated at my right hand and at my left is not for me to give, but it is for those for whom my Father has made it ready. 
And when it came to the ears of the ten, they were angry with the two brothers. 
But Jesus said to them, You see that the rulers of the Gentiles are lords over them, and their great ones have authority over them. 
Let it not be so among you: but if anyone has a desire to become great among you, let him be your servant; 
And whoever has a desire to be first among you, let him take the lowest place: 
Even as the Son of man did not come to have servants, but to be a servant, and to give his life for the salvation of men. 
And when they were going out from Jericho, a great number went after him. 
And two blind men seated by the wayside, when they had the news that Jesus was going by, gave a loud cry, saying, Lord, Son of David, have mercy on us. 
And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us. 
And Jesus, stopping, sent for them, and said, What would you have me do to you? 
They say to him, Lord, that our eyes may be open. 
And Jesus, being moved with pity, put his fingers on their eyes: and straight away they were able to see, and went after him. 

Mateus 21

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. 
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, 
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. 
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. 
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? 
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! 
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! 
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. 
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. 
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: 
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. 
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? 
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. 
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? 
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. 
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: 
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden 
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. 
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! 
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. 
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. 
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. 
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, 
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, 
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. 
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. 
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! 
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! 
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? 
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! 
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham. 

For the kingdom of heaven is like the master of a house, who went out early in the morning to get workers into his vine-garden. 
And when he had made an agreement with the workmen for a penny a day, he sent them into his vine-garden. 
And he went out about the third hour, and saw others in the market-place doing nothing; 
And he said to them, Go into the vine-garden with the others, and whatever is right I will give you. And they went to work. 
Again he went out about the sixth and the ninth hour, and did the same. 
And about the eleventh hour he went out and saw others doing nothing; and he says to them, Why are you here all the day doing nothing? 
They say to him, Because no man has given us work. He says to them, Go in with the rest, into the vine-garden. 
And when evening came, the lord of the vine-garden said to his manager, Let the workers come, and give them their payment, from the last to the first. 
And when those men came who had gone to work at the eleventh hour, they were given every man a penny. 
Then those who came first had the idea that they would get more; and they, like the rest, were given a penny. 
And when they got it, they made a protest against the master of the house, 
Saying, These last have done only one hour's work, and you have made them equal to us, who have undergone the hard work of the day and the burning heat. 
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny? 
Take what is yours, and go away; it is my pleasure to give to this last, even as to you. 
Have I not the right to do as seems good to me in my house? or is your eye evil, because I am good? 
So the last will be first, and the first last. 
And when Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples on one side, and said to them, 
See, we go up to Jerusalem; and the Son of man will be given into the hands of the chief priests and scribes; and they will give orders for him to be put to death, 
And will give him up to the Gentiles to be made sport of and to be whipped and to be put to death on the cross: and the third day he will come back again from the dead. 
Then the mother of the sons of Zebedee came to him with her sons, giving him worship and making a request of him. 
And he said to her, What is your desire? She says to him, Let my two sons be seated, the one at your right hand, and the other at your left, in your kingdom. 
But Jesus made answer and said, You have no idea what you are requesting. Are you able to take of the cup which I am about to take? 
They say to him, We are able. He says to them, Truly, you will take of my cup: but to be seated at my right hand and at my left is not for me to give, but it is for those for whom my Father has made it ready. 
And when it came to the ears of the ten, they were angry with the two brothers. 
But Jesus said to them, You see that the rulers of the Gentiles are lords over them, and their great ones have authority over them. 
Let it not be so among you: but if anyone has a desire to become great among you, let him be your servant; 
And whoever has a desire to be first among you, let him take the lowest place: 
Even as the Son of man did not come to have servants, but to be a servant, and to give his life for the salvation of men. 
And when they were going out from Jericho, a great number went after him. 
And two blind men seated by the wayside, when they had the news that Jesus was going by, gave a loud cry, saying, Lord, Son of David, have mercy on us. 
And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us. 
And Jesus, stopping, sent for them, and said, What would you have me do to you? 
They say to him, Lord, that our eyes may be open. 
And Jesus, being moved with pity, put his fingers on their eyes: and straight away they were able to see, and went after him. 

Mateus 21