1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
1 And when Jesus had come to the end of all these words, he said to his disciples,
2 After two days is the Passover, and the Son of man will be given up to the death of the cross.
3 Then the chief priests and the rulers of the people came together in the house of the high priest, who was named Caiaphas.
4 And they made designs together to take Jesus by some trick, and put him to death.
5 But they said, Not while the feast is going on, for fear of trouble among the people.
6 Now when Jesus was in Bethany in the house of Simon the leper,
7 There came to him a woman having a bottle of perfume of great price, and she put the perfume on his head when he was seated at table.
8 But when the disciples saw it they were angry, saying, To what purpose is this waste?
9 For we might have got much money for this and given it to the poor.
10 But Jesus, seeing it, said to them, Why are you troubling the woman? she has done a kind act to me.
11 For the poor you have ever with you, but me you have not for ever.
12 For in putting this perfume on my body, she did it to make me ready for my last resting-place.
13 Truly I say to you, Wherever this good news goes out in all the world, what this woman has done will be talked of in memory of her.
14 Then one of the twelve, who was named Judas Iscariot, went to the chief priests and said,
15 What will you give me, if I give him up to you? And the price was fixed at thirty bits of silver.
16 And from that time he was watching for a chance to give him into their hands.
17 Now on the first day of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying, Where are we to make ready for you to take the Passover meal?
18 And he said to them, Go into the town to such a man, and say to him, The Master says, My time is near: I will keep the Passover at your house with my disciples.
19 And the disciples did as Jesus had said to them; and they made ready the Passover.
20 Now when evening was come, he was seated at table with the twelve disciples;
21 And while they were taking food, he said, Truly I say to you that one of you will be false to me.
22 And they were very said, and said to him, one by one, Is it I, Lord?
23 And he made answer and said, He who puts his hand into the plate with me, the same will be false to me.
24 The Son of man goes, even as the Writings say of him: but a curse is on that man through whom the Son of man is given up; it would have been well for that man if he had never come into the world.
25 And Judas, who was false to him, made answer and said, Is it I, Master? He says to him, Yes.
26 And when they were taking food, Jesus took bread and, after blessing it, he gave the broken bread to the disciples and said, Take it; this is my body.
27 And he took a cup and, having given praise, he gave it to them, saying,
28 Take of it, all of you, for this is my blood of the testament, which is given for men for the forgiveness of sins.
29 But I say to you that from now I will not take of this fruit of the vine, till that day when I take it new with you in my Father's kingdom.
30 And after a song of praise to God, they went out to the Mountain of Olives.
31 Then said Jesus to them, All of you will be turned away from me this night: for it is said in the Writings, I will put to death the keeper of the sheep, and the sheep of the flock will be put to flight.
32 But after I am come back from the dead, I will go before you into Galilee.
33 But Peter made answer and said to him, Though all may be turned away from you, I will never be turned away.
34 Jesus said to him, Truly I say to you that this night, before the hour of the cock's cry, you will say three times that you have no knowledge of me.
35 Peter says to him, Even if I am put to death with you, I will not be false to you. So said all the disciples.
36 Then comes Jesus with them to a place named Gethsemane, and says to his disciples, Be seated here, while I go over there for prayer.
37 And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and became sad and very troubled.
38 Then says he to them, My soul is very sad, even to death: keep watch with me here.
39 And he went forward a little, and falling down on his face in prayer, he said, O my Father, if it is possible, let this cup go from me; but let not my pleasure, but yours be done.
40 And he comes to the disciples, and sees that they are sleeping, and says to Peter, What, were you not able to keep watch with me one hour?
41 Keep watch with prayer, so that you may not be put to the test: the spirit truly is ready, but the flesh is feeble.
42 Again, a second time he went away, and said in prayer, O my Father, if this may not go from me without my taking it, let your pleasure be done.
43 And he came again and saw them sleeping, for their eyes were tired.
44 And he went away from them again, and a third time said the same prayer.
45 Then he comes to the disciples; and says to them, Go on sleeping now, and take your rest: for the hour is come, and the Son of man is given into the hands of evil men.
46 Up, let us be going: see, he who gives me up is near.
47 And while he was still talking, Judas, one of the twelve, came, and with him a band armed with swords and sticks, from the chief priests and those in authority over the people.
48 Now the false one had given them a sign saying, The one to whom I give a kiss, that is he: take him.
49 And straight away he came to Jesus and said, Master! and gave him a kiss.
50 And Jesus said to him, Friend, do that for which you have come. Then they came and put hands on Jesus, and took him.
51 And one of those who were with Jesus put out his hand, and took out his sword and gave the servant of the high priest a blow, cutting off his ear.
52 Then says Jesus to him, Put up your sword again into its place: for all those who take the sword will come to death by the sword.
53 Does it not seem possible to you that if I make request to my Father he will even now send me an army of angels?
54 But how then would the Writings come true, which say that so it has to be?
55 In that hour Jesus said to the people, Have you come out as against a thief with swords and sticks to take me? I was teaching every day in the Temple and you took me not.
56 But all this has taken place so that the writings of the prophets might come true. Then all his disciples went from him in flight.
57 And those who had made Jesus prisoner took him away to the house of Caiaphas, the high priest, where the scribes and those in authority over the people had come together.
58 But Peter went after him at a distance, to the house of the high priest, and went in and took his seat with the servants, to see the end.
59 Now the chief priests and all the Sanhedrin were looking for false witness against Jesus, so that they might put him to death;
60 And they were not able to get it, though a number of false witnesses came.
61 But later there came two who said, This man said, I am able to give the Temple of God to destruction, and to put it up again in three days.
62 And the high priest got up and said to him, Have you no answer? what is it which these say against you?
63 But Jesus said not a word. And the high priest said to him, I put you on oath, by the living God, that you will say to us if you are the Christ, the Son of God.
64 Jesus says to him, You say so: but I say to you, From now you will see the Son of man seated at the right hand of power, and coming on the clouds of heaven.
65 Then the high priest, violently parting his robes, said, He has said evil against God: what more need have we of witnesses? for now his words against God have come to your ears:
66 What is your opinion? They made answer and said, It is right for him to be put to death.
67 Then they put shame on him, and were cruel to him: and some gave him blows, saying,
68 Be a prophet, O Christ, and say who gave you a blow!
69 Now Peter was seated in the open square outside the house: and a servant-girl came to him, saying, You were with Jesus the Galilaean.
70 But he said before them all that it was false, saying, I have no knowledge of what you say.
71 And when he had gone out into the doorway, another saw him and says to those who were there, This man was with Jesus the Nazarene.
72 And again he said with an oath, I have no knowledge of the man.
73 And after a little time those who were near came and said to Peter, Truly you are one of them; because your talk is witness against you.
74 Then with curses and oaths he said, I have no knowledge of the man. And straight away there came the cry of a cock.
75 And the word of Jesus came back to Peter, when he said, Before the hour of the cock's cry, you will say three times that you have no knowledge of me. And he went out, weeping bitterly.