Números 35 - Bíblia Online

Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 
Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer. 
De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr. 
Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring. 
Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer. 
De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer. 
I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder. 
Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land, 
da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten. 
Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet. 
De tre byer skal I gi på hin side* Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder. / {* østenfor.} 
Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham. 
Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør, 
eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham. 
Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt, 
eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt, 
da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover. 
Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død. 
Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til, 
og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig. 
For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom. 
Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor. 
Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden. 
I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet. 
Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død. 
I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det. 
Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn. 

And the Lord said to Moses in the lowlands of Moab by Jordan at Jericho, 
Give orders to the children of Israel to give to the Levites, from the heritage which is theirs, towns for themselves, with land on the outskirts of the towns. 
These towns are to be their living-places, with land round them for their cattle and their food and all their beasts, 
Stretching from the wall of the towns a distance of a thousand cubits all round. 
The measure of this space of land is to be two thousand cubits outside the town on the east, and two thousand cubits on the south and on the west and on the north, the town being in the middle. This space will be the outskirts of their towns. 
And the towns which you give the Levites are to be the six safe places to which the taker of life may go in flight; and in addition you are to give them forty-two towns. 
Forty-eight towns are to be given to the Levites, all with land round them. 
And these towns are to be given out of the heritage of the children of Israel, taking the greater number from those who have much, and a smaller number from those who have little: everyone, in the measure of his heritage, is to give of his property to the Levites. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel, when you have gone over Jordan into the land of Canaan; 
Then let certain towns be marked out as safe places to which anyone who takes the life of another in error may go in flight. 
In these towns you may be safe from him who has the right of punishment; so that death may not overtake the taker of life till he has been judged by the meeting of the people. 
Six of the towns which you give will be such safe places; 
Three on the other side of Jordan and three in the land of Canaan, to be safe places for flight. 
For the children of Israel and for the man from another country who is living among them, these six towns are to be safe places, where anyone causing the death of another through error may go in flight. 
But if a man gives another man a blow with an iron instrument, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
Or if he gives him a blow with a stone in his hand, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
Or if he gave him blows with a wood instrument in his hands, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
He whose right it is to give punishment for blood, may himself put to death the taker of life when he comes face to face with him. 
If in his hate he put a sword through him, or waiting secretly for him sent a spear or stone at him, causing his death; 
Or in hate gave him blows with his hand, causing death; he who gave the death-blow is to be put to death; he is a taker of life: he whose right it is to give punishment for blood may put to death the taker of life when he comes face to face with him. 
But if a man has given a wound to another suddenly and not in hate, or without design has sent something against him, 
Or has given him a blow with a stone, without seeing him, so causing his death, though he had nothing against him and no desire to do him evil: 
Then let the meeting of the people be judge between the man responsible for the death and him who has the right of punishment for blood, acting by these rules: 
And let the people keep the man responsible for the death safe from the hands of him who has the right of punishment for blood, and send him back to his safe town where he had gone in flight: there let him be till the death of the high priest who was marked with the holy oil. 
But if ever he goes outside the walls of the safe town where he had gone in flight, 
And the giver of punishment, meeting him outside the walls of the town, puts him to death, he will not be responsible for his blood: 
Because he had been ordered to keep inside the safe town till the death of the high priest: but after the death of the high priest the taker of life may come back to the place of his heritage. 
These rules are to be your guide in judging through all your generations wherever you may be living. 
Anyone causing the death of another is himself to be put to death on the word of witnesses: but the word of one witness is not enough. 
Further, no price may be given for the life of one who has taken life and whose right reward is death: he is certainly to be put to death. 
And no price may be offered for one who has gone in flight to a safe town, for the purpose of letting him come back to his place before the death of the high priest. 
So do not make the land where you are living unholy: for blood makes the land unholy: and there is no way of making the land free from the blood which has come on it, but only by the death of him who was the cause of it. 
Do not make unclean the land where you are living and in which is my House: for I the Lord am present among the children of Israel. 

Números 36

Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 
Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer. 
De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr. 
Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring. 
Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer. 
De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer. 
I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder. 
Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til. 
Og Herren talte til Moses og sa: 
Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land, 
da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten. 
Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet. 
De tre byer skal I gi på hin side* Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder. / {* østenfor.} 
Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham. 
Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør, 
eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham. 
Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt, 
eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt, 
da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover. 
Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død. 
Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til, 
og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig. 
For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom. 
Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor. 
Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden. 
I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet. 
Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død. 
I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det. 
Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn. 

And the Lord said to Moses in the lowlands of Moab by Jordan at Jericho, 
Give orders to the children of Israel to give to the Levites, from the heritage which is theirs, towns for themselves, with land on the outskirts of the towns. 
These towns are to be their living-places, with land round them for their cattle and their food and all their beasts, 
Stretching from the wall of the towns a distance of a thousand cubits all round. 
The measure of this space of land is to be two thousand cubits outside the town on the east, and two thousand cubits on the south and on the west and on the north, the town being in the middle. This space will be the outskirts of their towns. 
And the towns which you give the Levites are to be the six safe places to which the taker of life may go in flight; and in addition you are to give them forty-two towns. 
Forty-eight towns are to be given to the Levites, all with land round them. 
And these towns are to be given out of the heritage of the children of Israel, taking the greater number from those who have much, and a smaller number from those who have little: everyone, in the measure of his heritage, is to give of his property to the Levites. 
And the Lord said to Moses, 
Say to the children of Israel, when you have gone over Jordan into the land of Canaan; 
Then let certain towns be marked out as safe places to which anyone who takes the life of another in error may go in flight. 
In these towns you may be safe from him who has the right of punishment; so that death may not overtake the taker of life till he has been judged by the meeting of the people. 
Six of the towns which you give will be such safe places; 
Three on the other side of Jordan and three in the land of Canaan, to be safe places for flight. 
For the children of Israel and for the man from another country who is living among them, these six towns are to be safe places, where anyone causing the death of another through error may go in flight. 
But if a man gives another man a blow with an iron instrument, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
Or if he gives him a blow with a stone in his hand, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
Or if he gave him blows with a wood instrument in his hands, causing his death, he is a taker of life and is certainly to be put to death. 
He whose right it is to give punishment for blood, may himself put to death the taker of life when he comes face to face with him. 
If in his hate he put a sword through him, or waiting secretly for him sent a spear or stone at him, causing his death; 
Or in hate gave him blows with his hand, causing death; he who gave the death-blow is to be put to death; he is a taker of life: he whose right it is to give punishment for blood may put to death the taker of life when he comes face to face with him. 
But if a man has given a wound to another suddenly and not in hate, or without design has sent something against him, 
Or has given him a blow with a stone, without seeing him, so causing his death, though he had nothing against him and no desire to do him evil: 
Then let the meeting of the people be judge between the man responsible for the death and him who has the right of punishment for blood, acting by these rules: 
And let the people keep the man responsible for the death safe from the hands of him who has the right of punishment for blood, and send him back to his safe town where he had gone in flight: there let him be till the death of the high priest who was marked with the holy oil. 
But if ever he goes outside the walls of the safe town where he had gone in flight, 
And the giver of punishment, meeting him outside the walls of the town, puts him to death, he will not be responsible for his blood: 
Because he had been ordered to keep inside the safe town till the death of the high priest: but after the death of the high priest the taker of life may come back to the place of his heritage. 
These rules are to be your guide in judging through all your generations wherever you may be living. 
Anyone causing the death of another is himself to be put to death on the word of witnesses: but the word of one witness is not enough. 
Further, no price may be given for the life of one who has taken life and whose right reward is death: he is certainly to be put to death. 
And no price may be offered for one who has gone in flight to a safe town, for the purpose of letting him come back to his place before the death of the high priest. 
So do not make the land where you are living unholy: for blood makes the land unholy: and there is no way of making the land free from the blood which has come on it, but only by the death of him who was the cause of it. 
Do not make unclean the land where you are living and in which is my House: for I the Lord am present among the children of Israel. 

Números 36