1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
1 To the chief music-maker. Of David. A Psalm. God of my praise, let my prayer be answered;
2 For the mouth of the sinner is open against me in deceit: his tongue has said false things against me.
3 Words of hate are round about me; they have made war against me without cause.
4 For my love they give me back hate; but I have given myself to prayer.
5 They have put on me evil for good; hate in exchange for my love.
6 Put an evil man over him; and let one be placed at his right hand to say evil of him.
7 When he is judged, let the decision go against him; and may his prayer become sin.
8 Let his life be short; let another take his position of authority.
9 Let his children have no father, and his wife be made a widow.
10 Let his children be wanderers, looking to others for their food; let them be sent away from the company of their friends.
11 Let his creditor take all his goods; and let others have the profit of his work.
12 Let no man have pity on him, or give help to his children when he is dead.
13 Let his seed be cut off; in the coming generation let their name go out of memory.
14 Let the Lord keep in mind the wrongdoing of his fathers; and may the sin of his mother have no forgiveness.
15 Let them be ever before the eyes of the Lord, so that the memory of them may be cut off from the earth.
16 Because he had no mercy, but was cruel to the low and the poor, designing the death of the broken-hearted.
17 As he took pleasure in cursing, so let it come on him; and as he had no delight in blessing, let it be far from him.
18 He put on cursing like a robe, and it has come into his body like water, and into his bones like oil.
19 Let it be to him as a robe which he puts on, let it be like a band which is round him at all times.
20 Let this be the reward given to my haters from the Lord, and to those who say evil of my soul.
21 But, O Lord God, give me your help, because of your name; take me out of danger, because your mercy is good.
22 For I am poor and in need, and my heart is wounded in me.
23 I am gone like the shade when it is stretched out: I am forced out of my place like a locust.
24 My knees are feeble for need of food; there is no fat on my bones.
25 As for me, they make sport of me; shaking their heads when they see me.
26 Give me help, O Lord my God; in your mercy be my saviour;
27 So that they may see that it is the work of your hand; that you, Lord, have done it.
28 They may give curses but you give blessing; when they come up against me, put them to shame; but let your servant be glad.
29 Let my haters be clothed with shame, covering themselves with shame as with a robe.
30 I will give the Lord great praise with my mouth; yes, I will give praise to him among all the people.
31 For he is ever at the right hand of the poor, to take him out of the hands of those who go after his soul.