1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
1 A Song of the going up. Great have been my troubles from the time when I was young (let Israel now say);
2 Great have been my troubles from the time when I was young, but my troubles have not overcome me.
3 The ploughmen were ploughing on my back; long were the wounds they made.
4 The Lord is true: the cords of the evil-doers are broken in two.
5 Let all the haters of Zion be shamed and turned back.
6 Let them be like the grass on the house-tops, which is dry before it comes to full growth.
7 He who gets in the grain has no use for it; and they do not make bands of it for the grain-stems.
8 And those who go by do not say, The blessing of the Lord be on you; we give you blessing in the name of the Lord.