1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
1 To the chief music-maker. A Psalm. Of David. O Lord, you have knowledge of me, searching out all my secrets.
2 You have knowledge when I am seated and when I get up, you see my thoughts from far away.
3 You keep watch over my steps and my sleep, and have knowledge of all my ways.
4 For there is not a word on my tongue which is not clear to you, O Lord.
5 I am shut in by you on every side, and you have put your hand on me.
6 Such knowledge is a wonder greater than my powers; it is so high that I may not come near it.
7 Where may I go from your spirit? how may I go in flight from you?
8 If I go up to heaven, you are there: or if I make my bed in the underworld, you are there.
9 If I take the wings of the morning, and go to the farthest parts of the sea;
10 Even there will I be guided by your hand, and your right hand will keep me.
11 If I say, Only let me be covered by the dark, and the light about me be night;
12 Even the dark is not dark to you; the night is as bright as the day: for dark and light are the same to you.
13 My flesh was made by you, and my parts joined together in my mother's body.
14 I will give you praise, for I am strangely and delicately formed; your works are great wonders, and of this my soul is fully conscious.
15 My frame was not unseen by you when I was made secretly, and strangely formed in the lowest parts of the earth.
16 Your eyes saw my unformed substance; in your book all my days were recorded, even those which were purposed before they had come into being.
17 How dear are your thoughts to me, O God! how great is the number of them!
18 If I made up their number, it would be more than the grains of sand; when I am awake, I am still with you.
19 If only you would put the sinners to death, O God; go far from me, you men of blood.
20 For they go against you with evil designs, and your haters make sport of your name.
21 Are not your haters hated by me, O Lord? are not those who are lifted up against you a cause of grief to me?
22 My hate for them is complete; my thoughts of them are as if they were making war on me.
23 O God, let the secrets of my heart be uncovered, and let my wandering thoughts be tested:
24 See if there is any way of sorrow in me, and be my guide in the eternal way.