1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.
2 Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.
3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
4 Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.
5 Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.
6 Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!
8 Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.
1 Maschil. Of David. A prayer when he was in the hole of the rock.
2 \142:1\The sound of my cry went up to the Lord; with my voice I made my prayer for grace to the Lord.
3 \142:2\I put all my sorrows before him; and made clear to him all my trouble.
4 \142:3\When my spirit is overcome, your eyes are on my goings; nets have been secretly placed in the way in which I go.
5 \142:4\Looking to my right side, I saw no man who was my friend: I had no safe place; no one had any care for my soul.
6 \142:5\I have made my cry to you, O Lord; I have said, You are my safe place, and my heritage in the land of the living.
7 \142:6\Give ear to my cry, for I am made very low: take me out of the hands of my haters, for they are stronger than I.
8 \142:7\Take my soul out of prison, so that I may give praise to your name: the upright will give praise because of me; for you have given me a full reward.