1 Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.}

2 Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

3 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

4 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

5 Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

6 Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

7 Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

1 To the chief music-maker; put to Mahalath. Maschil. Of David.

2 \53:1\The foolish man has said in his heart, God will not do anything. They are unclean, they have done evil works; there is not one who does good.

3 \53:2\God was looking down from heaven on the children of men, to see if there were any who had wisdom, searching after God.

4 \53:3\Every one of them has gone back; they are unclean: there is not one who does good, no, not one.

5 \53:4\Have the workers of evil no knowledge? they take my people for food, as they would take bread; they make no prayer to God.

6 \53:5\They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

7 \53:6\May the salvation of Israel come out of Zion! When the fate of his people is changed by God, Jacob will have joy, and Israel will be glad.