1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
1 In you, O Lord, have I put my hope; let me never be shamed.
2 Keep me safe in your righteousness, and come to my help; give ear to my voice, and be my saviour.
3 Be my strong Rock, the strong place of my salvation; for you are my Rock, and my safe place.
4 O my God, take me out of the hand of the sinner, out of the hand of the evil and cruel man.
5 For you are my hope, O Lord God; I have had faith in you from the time when I was young.
6 You have been my support from the day of my birth; you took me out of my mother's body; my praise will be ever of you.
7 I am a wonder to all; but you are my strong tower.
8 My mouth will be full of your praise and glory all the day.
9 Do not give me up when I am old; be my help even when my strength is gone.
10 For my haters are waiting secretly for me; and those who are watching for my soul are banded together in their evil designs,
11 Saying, God has given him up; go after him and take him, for he has no helper.
12 O God, be not far from me; O my God, come quickly to my help.
13 Let those who say evil against my soul be overcome and put to shame; let my haters be made low and have no honour.
14 But I will go on ever hoping, and increasing in all your praise.
15 My mouth will make clear your righteousness and your salvation all the day; for they are more than may be measured.
16 I will give news of the great acts of the Lord God; my words will be of your righteousness, and of yours only.
17 O God, you have been my teacher from the time when I was young; and I have been talking of your works of wonder even till now.
18 Now when I am old and grey-headed, O God, give me not up; till I have made clear your strength to this generation, and your power to all those to come.
19 Your righteousness, O God, is very high; you have done great things; O God, who is like you?
20 You, who have sent great and bitter troubles on me, will give me life again, lifting me up from the deep waters of the underworld.
21 You will make me greater than before, and give me comfort on every side.
22 I will give praise to you with instruments of music, O my God, for you are true; I will make songs to you with music, O Holy One of Israel.
23 Joy will be on my lips when I make melody to you; and in my soul, to which you have given salvation.
24 My tongue will be talking of your righteousness all the day; for those whose purpose is to do me evil have been crushed and put to shame.