1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
1 A Prayer of Moses, the man of God. Lord, you have been our resting-place in all generations.
2 Before the mountains were made, before you had given birth to the earth and the world, before time was, and for ever, you are God.
3 You send man back to his dust; and say, Go back, you children of men.
4 For to you a thousand years are no more than yesterday when it is past, and like a watch in the night.
5 ...
6 In the morning it is green; in the evening it is cut down, and becomes dry.
7 We are burned up by the heat of your passion, and troubled by your wrath.
8 You have put our evil doings before you, our secret sins in the light of your face.
9 For all our days have gone by in your wrath; our years come to an end like a breath.
10 The measure of our life is seventy years; and if through strength it may be eighty years, its pride is only trouble and sorrow, for it comes to an end and we are quickly gone.
11 Who has knowledge of the power of your wrath, or who takes note of the weight of your passion?
12 So give us knowledge of the number of our days, that we may get a heart of wisdom.
13 Come back, O Lord; how long? let your purpose for your servants be changed.
14 In the morning give us your mercy in full measure; so that we may have joy and delight all our days.
15 Make us glad in reward for the days of our sorrow, and for the years in which we have seen evil.
16 Make your work clear to your servants, and your glory to their children.
17 Let the pleasure of the Lord our God be on us: O Lord, give strength to the work of our hands.