3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
15 men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd!
16 for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.
15 men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd!
16 for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.
14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.
4 likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn,
3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
23 men fornyes i eders sinns ånd
24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,
3 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
16 Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder?
26 I skal være hellige for mig; for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt eder ut fra folkene, forat I skal høre mig til.
26 I skal være hellige for mig; for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt eder ut fra folkene, forat I skal høre mig til.
23 Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi mig til kjenne for mange folks øine, og de skal kjenne at jeg er Herren.
1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.]
1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.]
17 Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.
16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
22 Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
7 I skal hellige eder og være hellige; for jeg er Herren eders Gud.
17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem;
2 - til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:
21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,
22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
19 Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
2 Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.
23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.
1 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -
15 For så sier den Høie, den Ophøiede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høie og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøiet i ånden, for å gjenoplive de nedbøiedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.
1 Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
14 Gjør alt uten knurr og tvil,
15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,
16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.
17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;
18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!
19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.
25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,
26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.
27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.
28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.
29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;
30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.