1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

1 Na ka whakautua e Eripata Temani; i mea ia,

2 He horihori kau koia te matauranga e whakapuakina e te tangata whakaaro, kia whakakiia e ia tona kopu ki te hau marangai?

3 Me korero ranei ia ko nga kupu kore hua hei ako, ko nga whaikorero ranei kahore nei e whai tikanga?

4 Ae, kua whakakorea atu na e koe te wehi, kei te pupuri mai koe i te inoi i te aroaro o te Atua.

5 Na kei te whakaakona tou mangai e tou kino, a kei te whiriwhiria e koe ko te arero o te hunga tinihanga.

6 Ehara i ahau, na tou mangai ano i hopu tou kino; ko ou ngutu ano hei whakaatu i tou he.

7 Ko koe ianei te tangata tuatahi kua whanau? He mea hanga ranei koe no mua atu i nga pukepuke?

8 Kua rongo ranei koe i to te Atua whakaaro puku? Kei te kaiponu ranei koe i te whakaaro ki a koe anake?

9 Ko te aha te mohiotia ana e koe, a kahore e mohiotia e matou? Ko tehea whakaaro ano hoki ou kahore nei i a matou?

10 Kei a matou nga upoko hina ratou tahi ko nga tino koroheke, kaumatua rawa ake i tou papa.

11 He iti rawa ranei mou nga whakamarie a te Atua, te kupu ngawari e hoatu ana ki a koe?

12 He aha koe i kahakina atu ai e tou ngakau? He aha hoki ou kanohi i kimokimo ai,

13 I tahuri ai tou wairua ki te whakahe i te Atua? i puaki ai ena kupu i tou mangai?

14 He aha te tangata, e ma ai ia? te whanau ranei a te wahine, e tika ai?

15 Nana, kahore ia e whakawhirinaki ki ana mea tapu; kahore hoki nga rangi e ma ki tana titiro.

16 Katahi ia te he rawa ko te mea whakarihariha, ko te mea poke, ko te tangata e inu nei i te kino ano he wai.

17 Maku e whakaatu ki a koe, whakarongo mai ki ahau; ko te mea kua kitea e ahau, maku e korero atu.

18 He mea korero mai na nga mohio, he whakarerenga iho na o ratou matua: kihai hoki i huna e ratou:

19 Ki a ratou nei anake te homaitanga o te whenua; kihai hoki te tangata ke i tika i waenganui i a ratou.

20 E whakamamae ana te tangata kino i ona ra katoa, ara i te maha o nga tau e haupu nei mo te kaitukino.

21 He reo whakawehi kei roto i ona taringa; i te wa whai rawa ka tae mai te kaipahua ki a ia:

22 Kahore ana whakaaetanga ake tera ia ka hoki ake i te pouri, e whanga ana ano hoki te hoari ki a ia.

23 E kopikopiko noa ana ia ki te taro mana, e mea ana: Kei hea ra? E mohio ana ia kua tata ki tona ringa te ra o te pouri.

24 Ko te ngakau mamae, me te tumatatenga, hei whakawehi i a ia; ka kaha ake raua i a ia, me te mea he kingi kua rite ana mea mo te whawhai.

25 Kua totoro nei ona ringa ki te whawhai ki te Atua, kua whakatoatoa nei i a ia ki te whawhai ki te Kaha Rawa;

26 Kua rere ki a ia me te kaki maro, me nga puku matotoru o ana whakangungu rakau.

27 Kua kopakina hoki tona mata e tona ngako, a kua tupu te ngako o tona hope.

28 Na i noho ia ki nga pa mahue, ki nga whare kahore i nohoia e te tangata, meake nei waiho hei puranga.

29 E kore ia e whai taonga, e kore ano ona rawa e mau, e kore ano hoki to ratou hua e taupe ki te whenua.

30 E kore ia e puta i te pouri, ona peka ka maroke i te mura, ka riro atu ano ia i te manawa o tona mangai.

31 Kei whakawhirinaki ia ki te mea teka noa, kei tinihanga ki a ia ano: no te mea ko te teka noa hei utu ki a ia.

32 E kore tona ra e taea, kua rite; e kore ano tona peka e whai rau.

33 Ka ruiruia e ia ana karepe kaiota ano ko te waina, a ka maka tana puawai me te mea ko te oriwa.

34 Ka pakoko hoki te whakaminenga o te hunga atuakore, ka pau hoki i te ahi nga teneti o nga utu whakapati.

35 He mahi nanakia te mea i hapu ki roto ki a ratou, whanau ake he teka noa; ko o ratou kopu ano hei hanga i te tinihanga.