1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

8 Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

12 og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

1 나아마 사람 소발이 대답하여 가로되

2 말이 많으니 어찌 대답이 없으랴 입이 부푼 사람이 어찌 의롭다 함을 얻겠느냐 ?

3 네 자랑하는 말이 어떻게 사람으로 잠잠하게 하겠으며 네가 비웃으면 어찌 너를 부끄럽게 할 사람이 없겠느냐 ?

4 네 말이 내 도는 정결하고 나는 주의 목전에 깨끗하다 하는구나

5 하나님은 말씀을 내시며 너를 향하여 입을 여시고

6 지혜의 오묘로 네게 보이시기를 원하노니 이는 그의 지식이 광대 하심이라 너는 알라 하나님의 벌하심이 네 죄보다 경하니라

7 네가 하나님의 오묘를 어찌 능히 측량하며 전능자를 어찌 능히 온전히 알겠느냐 ?

8 하늘보다 높으시니 네가 어찌 하겠으며 음부보다 깊으시니 네가 어찌 알겠느냐 ?

9 그 도량은 땅보다 크고 바다보다 넓으니라

10 하나님이 두루 다니시며 사람을 잡아 가두시고 개정하시면 누가 능히 막을소냐 ?

11 하나님은 허망한 사람을 아시나니 악한 일은 상관치 않으시는 듯하나 다 보시느니라

12 허망한 사람은 지각이 없나니 그 출생함이 들나귀 새끼 같으니라

13 만일 네가 마음을 바로 정하고 주를 향하여 손을 들 때에

14 네 손에 죄악이 있거든 멀리 버리라 불의로 네 장막에 거하지 못하게 하라

15 그리하면 네가 정녕 흠 없는 얼굴을 들게 되고 굳게 서서 두려움이 없으리니

16 곧 네 환난을 잊을 것이라 네가 추억할지라도 물이 흘러감 같을 것이며

17 네 생명의 날이 대낮보다 밝으리니 어두움이 있다 할지라도 아침과 같이 될 것이요

18 네가 소망이 있으므로 든든할지며 두루 살펴보고 안전히 쉬리니

19 네가 누워도 두렵게 할 자가 없겠고 많은 사람이 네게 첨을 드리리라

20 그러나 악한 자는 눈이 어두워서 도망할 곳을 찾지 못하리니 그의 소망은 기운이 끊침이리라