1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
1 은은 나는 광이 있고 연단하는 금은 나는 곳이 있으며
2 철은 흙에서 취하고 동은 돌에서 녹여 얻느니라
3 사람이 흑암을 파하고 끝까지 궁구하여 음예와 유암 중의 광석을 구하되
4 사람 사는 곳에서 멀리 떠나 구멍을 깊이 뚫고 발이 땅에 닿지 않게 달려 내리니 멀리 사람과 격절되고 흔들흔들 하느니라
5 지면은 식물을 내나 지하는 불로 뒤집는 것 같고
6 그 돌 가운데에는 남보석이 있고 사금도 있으며
7 그 길은 솔개도 알지 못하고 매의 눈도 보지 못하며
8 위엄스러운 짐승도 밟지 못하였고 사나운 사자도 그리로 지나가지 못하였느니라
9 사람이 굳은 바위에 손을 대고 산을 뿌리까지 무너뜨리며
10 돌 가운데로 도랑을 파서 각종 보물을 눈으로 발견하고
11 시냇물을 막아 스미지 않게 하고 감취었던 것을 밝은 데로 내느니라
12 그러나 지혜는 어디서 얻으며 명철의 곳은 어디인고
13 그 값을 사람이 알지 못하나니 사람 사는 땅에서 찾을 수 없구나
14 깊은 물이 이르기를 내 속에 있지 아니하다 하며 바다가 이르기를 나와 함께 있지 아니하다 하느니라
15 정금으로도 바꿀 수 없고 은을 달아도 그 값을 당치 못하리니
16 오빌의 금이나 귀한 수마노나 남보석으로도 그 값을 당치 못하겠고
17 황금이나 유리라도 비교할 수 없고 정금 장식으로도 바꿀 수 없으며
18 산호나 수정으로도 말할 수 없나니 지혜의 값은 홍보석보다 귀하구나
19 구스의 황옥으로도 비교할 수 없고 순금으로도 그 값을 측량하지 못하리니
20 그런즉 지혜는 어디서 오며 명철의 곳은 어디인고
21 모든 생물의 눈에 숨겨졌고 공중의 새에게 가리워졌으며
22 멸망과 사망도 이르기를 우리가 귀로 그 소문은 들었다 하느니라
23 하나님이 그 길을 깨달으시며 있는 곳을 아시나니
24 이는 그가 땅 끝까지 감찰하시며 온 천하를 두루 보시며
25 바람의 경중을 정하시며 물을 되어 그 분량을 정하시며
26 비를 위하여 명령하시고 우뢰의 번개를 위하여 길을 정하셨음이라
27 그 때에 지혜를 보시고 선포하시며 굳게 세우시며 궁구하셨고
28 또 사람에게 이르시기를 주를 경외함이 곧 지혜요, 악을 떠남이 명철이라 ! 하셨느니라