1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
1 그런즉 욥이여 ! 내 말을 들으며 나의 모든 말에 귀를 기울이기를 원하노라
2 내가 입을 여니 내 혀가 입에서 동하는구나
3 내 말이 내 마음의 정직함을 나타내고 내 입술이 아는 바를 진실히 말하리라
4 하나님의 신이 나를 지으셨고 전능자의 기운이 나를 살리시느니라
5 네가 할 수 있거든 일어서서 내게 대답하고 내 앞에 진술하라
6 나와 네가 하나님 앞에서 일반이니 나도 흙으로 지으심을 입었은즉
7 내 위엄으로는 너를 두렵게 하지 못하고 내 권세로는 너를 누르지 못하느니라
8 네가 실로 나의 듣는데 말하였고 나는 네 말소리를 들었느니라 이르기를
9 나는 깨끗하여 죄가 없고 허물이 없으며 불의도 없거늘
10 하나님이 나를 칠 틈을 찾으시며 나를 대적으로 여기사
11 내 발을 착고에 채우시고 나의 모든 길을 감시하신다 하였느니라
12 내가 네게 대답하리라 이 말에 네가 의롭지 못하니 하나님은 사람보다 크심이니라
13 하나님은 모든 행하시는 것을 스스로 진술치 아니하시나니 네가 하나님과 변쟁함은 어찜이뇨
14 사람은 무관히 여겨도 하나님은 한번 말씀하시고 다시 말씀하시되
15 사람이 침상에서 졸며 깊이 잠들 때에나 꿈에나 밤의 이상 중에
16 사람의 귀를 여시고 인치듯 교훈하시나니
17 이는 사람으로 그 꾀를 버리게 하려 하심이며 사람에게 교만을 막으려 하심이라
18 그는 사람의 혼으로 구덩이에 빠지지 않게 하시며 그 생명으로 칼에 멸망치 않게 하시느니라
19 혹시는 사람이 병상의 고통과 뼈가 늘 쑤심의 징계를 받나니
20 그의 마음은 식물을 싫어하고 그의 혼은 별미를 싫어하며
21 그의 살은 파리하여 보이지 아니하고 보이지 않던 뼈가 드러나서
22 그의 혼이 구덩이에, 그의 생명이 멸하는 자에게 가까와지느니라
23 그럴 때에 만일 일천 천사 가운데 하나가 그 사람의 해석자로 함께 있어서 그 정당히 행할 것을 보일진대
24 하나님이 그 사람을 긍휼히 여기사 이르시기를 그를 건져서 구덩이에 내려가지 않게 하라 내가 대속물을 얻었다 하시리라
25 그런즉 그 살이 어린 아이보다 연하여져서 소년 때를 회복할 것이요
26 그는 하나님께 기도하므로 하나님이 은혜를 베푸사 그로 자기의 얼굴을 즐거이 보게 하시고 사람에게 그 의를 회복시키시느니라
27 그가 사람 앞에서 노래하여 이르기를 내가 전에 범죄하여 시비를 바꾸었으나 내게 무익하였었구나
28 하나님이 내 영혼을 건지사 구덩이에 내려가지 않게 하셨으니 내 생명이 빛을 보겠구나 하리라
29 하나님이 사람에게 이 모든 일을 재삼 행하심은
30 그 영혼을 구덩이에서 끌어 돌이키고 생명의 빛으로 그에게 비취려 하심이니라
31 욥이여 ! 귀를 기울여 내게 들으라 잠잠하라 내가 말하리라
32 만일 할 말이 있거든 대답하라 내가 너를 의롭게 하려 하노니 말하라
33 만일 없으면 내 말을 들으라 잠잠하라 내가 지혜로 너를 가르치리라