1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}
1 엘리후가 말을 이어 가로되
2 지혜 있는 자들아 ! 내 말을 들으며 지식 있는 자들아 ! 내게 귀를 기울이라
3 입이 식물의 맛을 변별함 같이 귀가 말을 분별하나니
4 우리가 스스로 옳은 것은 택하고 무엇이 선한가 우리끼리 알아보자
5 욥이 말하기를 내가 의로우나 하나님이 내 의를 제하셨고
6 내가 정직하나 거짓말장이가 되었고 나는 허물이 없으나 내 상처가 낫지 못하게 되었노라 하니
7 어느 사람이 욥과 같으랴 욥이 훼방하기를 물마시듯 하며
8 악한 일을 하는 자들과 사귀며 악인과 함께 다니면서
9 이르기를 사람이 하나님을 기뻐하나 무익하다 하는구나
10 그러므로 너희 총명한 자들아 내 말을 들으라 하나님은 단정코 악을 행치 아니하시며 전능자는 단정코 불의를 행치 아니하시고
11 사람의 일을 따라 보응하사 각각 그 행위대로 얻게 하시나니
12 진실로 하나님은 악을 행치 아니하시며 전능자는 공의를 굽히지 아니하시느니라
13 누가 땅을 그에게 맡겼느냐 누가 온 세계를 정하였느냐
14 그가 만일 자기만 생각하시고 그 신과 기운을 거두실진대
15 모든 혈기 있는 자가 일체로 망하고 사람도 진토로 돌아가리라
16 만일 총명이 있거든 이것을 들으며 내 말소리에 귀를 기울이라
17 공의를 미워하는 자시면 어찌 치리하시겠느냐 의롭고 전능하신 자를 네가 정죄하겠느냐
18 그는 왕에게라도 비루하다 하시며 귀인들에게라도 악하다 하시며
19 왕족을 외모로 취치 아니하시며 부자를 가난한 자보다 더 생각하지 아니하시나니 이는 그들이 다 그의 손으로 지으신 바가 됨이 니라
20 그들은 밤중 순식간에 죽나니 백성은 떨며 없어지고 세력있는 자도 사람의 손을 대지 않고 제함을 당하느니라
21 하나님은 사람의 길을 주목하시며 사람의 모든 걸음을 감찰하시나니
22 악을 행한 자는 숨을 만한 흑암이나 어두운 그늘이 없느니라
23 하나님은 사람을 심판하시기에 오래 생각하실 것이 없으시니
24 세력 있는 자를 조사할 것 없이 꺾으시고 다른 사람을 세워 그를 대신하게 하시느니라
25 이와 같이 그들의 행위를 아시고 그들을 밤 사이에 엎으신즉 멸망하나니
26 그들을 악한 자로 여겨 사람의 목전에서 치심은
27 그들이 그를 떠나고 그의 모든 길을 무관히 여김이라
28 그들이 이와 같이 하여 가난한 자의 부르짖음이 그에게 상달케하며 환난 받는 자의 부르짖음이 그에게 들리게 하느니라
29 주께서 사람에게 평강을 주실 때에 누가 감히 잘못하신다 하겠느냐 주께서 자기 얼굴을 가리우실 때에 누가 감히 뵈올 수 있으랴 나라에게나 사람에게나 일반이시니
30 이는 사특한 자로 권세를 잡아 백성을 함해하지 못하게 하려 하심이니라
31 누가 하나님께 아뢰기를 내가 징계를 받았사오니 다시는 범죄치 아니하겠나이다
32 나의 깨닫지 못하는 것을 내게 가르치소서 내가 악을 행하였으면 다시는 아니하겠나이다 한 자가 있느냐
33 하나님이 네 뜻대로 갚으셔야 하겠다고 네가 그것을 싫어하느냐 그러면 네가 스스로 택할 것이요 내가 할 것이 아니니 너는 아는대로 말하라
34 총명한 자와 내 말을 듣는 모든 지혜 있는 자가 필연 내게 이르기를
35 욥이 무식하게 말하니 그 말이 지혜 없다 하리라
36 욥이 끝까지 시험받기를 내가 원하노니 이는 그 대답이 악인과 같음이라
37 그가 그 죄 위에 패역을 더하며 우리 중에서 손뼉을 치며 하나님을 거역하는 말을 많이 하는구나