1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

18 Men han sa: Hent dem hit til mig!

19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

32 Og da de steg i båten, la vinden sig.

33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

1 그 때에 분봉왕 헤롯이 예수의 소문을 듣고

2 그 신하들에게 이르되 `이는 세례 요한이라 저가 죽은 자 가운데서 살아 났으니 그러므로 이런 권능이 그 속에서 운동하는도다' 하더라

3 전에 헤롯이 그 동생 빌립의 아내 헤로디아의 일로 요한을 잡아 결박하여 옥에 가두었으니

4 이는 요한이 헤롯에게 말하되 `당신이 그 여자를 취한 것이 옳지 않다' 하였음이라

5 헤롯이 요한을 죽이려 하되 민중이 저를 선지자로 여기므로 민중을 두려워하더니

6 마침 헤롯의 생일을 당하여 헤로디아의 딸이 연석 가운데서 춤을 추어 헤롯을 기쁘게 하니

7 헤롯이 맹세로 `그에게 무엇이든지 달라는대로 주겠다' 허락하거늘

8 그가 제 어미의 시킴을 듣고 가로되 `세례 요한의 머리를 소반에 담아 여기서 내게 주소서' 하니

9 왕이 근심하나 자기의 맹세한 것과 그 함께 앉은 사람들을 인하여 주라 명하고

10 사람을 보내어 요한을 옥에서 목 베어

11 그 머리를 소반에 담아다가 그 여아에게 주니 그가 제 어미에게 가져 가니라

12 요한의 제자들이 와서 시체를 가져다가 장사하고 가서 예수께 고하니라

13 예수께서 들으시고 배를 타고 떠나사 따로 빈 들에 가시니 무리가 듣고 여러 고을로부터 걸어서 좇아간지라

14 예수께서 나오사 큰 무리를 보시고 불쌍히 여기사 그 중에 있는 병인을 고쳐 주시니라

15 저녁이 되매 제자들이 나아와 가로되 `이곳은 빈 들이요 때도 이미 저물었으니 무리를 보내어 마을에 들어가 먹을 것을 사먹게 하소서'

16 예수께서 가라사대 갈 것 없다 너희가 먹을 것을 주라

17 제자들이 가로되 `여기 우리에게 있는 것은 떡 다섯 개와 물고기 두 마리 뿐이니이다'

18 가라사대 그것을 내게 가져오라 하시고

19 무리를 명하여 잔디 위에 앉히시고 떡 다섯개와 물고기 두 마리를 가지사 하늘을 우러러 축사하시고 떡을 떼어 제자들에게 주시매 제자들이 무리에게 주니

20 다 배불리 먹고 남은 조각을 열 두 바구니에 차게 거두었으며

21 먹은 사람은 여자와 아이 외에 오천 명이나 되었더라

22 예수께서 즉시 제자들을 재촉하사 자기가 무리를 보내는 동안에 배를 타고 앞서 건너편으로 가게 하시고

23 무리를 보내신 후에 기도하러 따로 산에 올라가시다 저물매 거기 혼자 계시더니

24 배가 이미 육지에서 수 리나 떠나서 바람이 거슬리므로 물결을 인하여 고난을 당하더라

25 밤 사경에 예수께서 바다 위로 걸어서 제자들에게 오시니

26 제자들이 그 바다 위로 걸어 오심을 보고 놀라 유령이라 하며 무서워하여 소리지르거늘

27 예수께서 즉시 일러 가라사대 안심하라 내니 두려워 말라 !

28 베드로가 대답하여 가로되 `주여 만일 주시어든 나를 명하사 물 위로 오라 하소서' 한대

29 오라 ! 하시니 베드로가 배에서 내려 물 위로 걸어서 예수께로 가되

30 바람을 보고 무서워 빠져 가는지라 소리질러 가로되 `주여 나를 구원하소서' 하니

31 예수께서 즉시 손을 내밀어 저를 붙잡으시며 가라사대 믿음이 적은 자여 ! 왜 의심하였느냐 ? 하시고

32 배에 함께 오르매 바람이 그치는지라

33 배에 있는 사람들이 예수께 절하며 가로되 `진실로 하나님의 아들이로소이다' 하더라

34 저희가 건너가 게네사렛 땅에 이르니

35 그 곳 사람들이 예수신 줄을 알고 그 근방에 두루 통지하여 모든 병든 자를 예수께 데리고 와서

36 다만 예수의 옷가에라도 손을 대게 하시기를 간구하니 손을 대는 자는 다 나음을 얻으니라