1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

1 (다윗의 시. 영장으로 스미닛에 맞춘 노래) 여호와여, 도우소서 경건한 자가 끊어지며 충실한 자가 인생 중에 없어지도소이다

2 저희가 이웃에게 각기 거짓말을 말함이여 아첨하는 입술과 두 마음으로 말하는도다

3 여호와께서 모든 아첨하는 입술과 자랑하는 혀를 끊으시리니

4 저희가 말하기를 우리의 혀로 이길지라 우리 입술은 우리 것이니 우리를 주관할 자 누구리요 함이로다

5 여호와의 말씀에 가련한 자의 눌림과 궁핍한 자의 탄식을 인하여 내가 이제 일어나 저를 그 원하는 안전 지대에 두리라 하시도다

6 여호와의 말씀은 순결함이여 흙 도가니에 일곱번 단련한 은 같도다

7 여호와여, 저희를 지키사 이 세대로부터 영영토록 보존하시리이다

8 비루함이 인생 중에 높아지는 때에 악인이 처처에 횡행하는도다