1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
1 (다윗이 아비멜렉 앞에서 미친체하다가 쫓겨나서 지은 시) 내가 여호와를 항상 송축함이여, 그를 송축함이 내 입에 계속하리로다
2 내 영혼이 여호와로 자랑하리니 곤고한 자가 이를 듣고 기뻐하리로다
3 나와 함께 여호와를 광대하시다 하며 함께 그 이름을 높이세
4 내가 여호와께 구하매 내게 응답하시고 내 모든 두려움에서 나를 건지셨도다
5 저희가 주를 앙망하고 광채를 입었으니 그 얼굴이 영영히 부끄럽지 아니하리로다
6 이 곤고한 자가 부르짖으매 여호와께서 들으시고 그 모든 환난에서 구원하셨도다
7 여호와의 사자가 주를 경외하는 자를 둘러 진치고 저희를 건지시는도다
8 너희는 여호와의 선하심을 맛보아 알지어다 ! 그에게 피하는 자는 복이 있도다
9 너희 성도들아 여호와를 경외하라 ! 저를 경외하는 자에게는 부족함이 없도다
10 젊은 사자는 궁핍하여 주릴지라도 여호와를 찾는 자는 모든 좋은 것에 부족함이 없으리로다
11 너희 소자들아 와서 내게 들으라 내가 여호와를 경외함을 너희에게 가르치리로다
12 생명을 사모하고 장수하여 복 받기를 원하는 사람이 누구뇨
13 네 혀를 악에서 금하며 네 입술을 궤사한 말에서 금할지어다
14 악을 버리고 선을 행하며 화평을 찾아 따를지어다
15 여호와의 눈은 의인을 향하시고 그 귀는 저희 부르짖음에 기울이시는도다
16 여호와의 얼굴은 행악하는 자를 대하사 저희의 자취를 땅에서 끊으려 하시는도다
17 의인이 외치매 여호와께서 들으시고 저희의 모든 환난에서 건지셨도다
18 여호와는 마음이 상한 자에게 가까이 하시고 중심에 통회하는 자를 구원하시는도다
19 의인은 고난이 많으나 여호와께서 그 모든 고난에서 건지시는도다
20 그 모든 뼈를 보호하심이여 그 중에 하나도 꺽이지 아니하도다
21 악이 악인을 죽일 것이라 의인을 미워하는 자는 죄를 받으리로다
22 여호와께서 그 종들의 영혼을 구속하시나니 저에게 피하는 자는 다 죄를 받지 아니하리로다