1 En læresalme av Etan, esrahitten.

2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

1 Esrahilaisen Eetanin mietevirsi. (H89:2) Minä laulan Herran armoteoista lakkaamatta, julistan suullani sinun uskollisuuttasi polvesta polveen.

2 (H89:3) Minä sanon: ikiajoiksi on armo rakennettu, sinä olet perustanut uskollisuutesi taivaisiin. -

5 (H89:6) Ja taivaat ylistävät sinun ihmeitäsi, Herra, ja pyhäin seurakunta sinun uskollisuuttasi.

6 (H89:7) Sillä kuka pilvissä on Herran vertainen, kuka Jumalan poikain joukossa on niinkuin Herra?

7 (H89:8) Hän on Jumala, ylen hirmuinen pyhien kokouksessa, peljättävämpi kaikkia, jotka hänen ympärillänsä ovat.

8 (H89:9) Herra, Jumala Sebaot, kuka on voimassa sinun vertaisesi, Herra? Ja sinun uskollisuutesi ympäröitsee sinua.

9 (H89:10) Sinä hallitset meren raivon; kun sen aallot kohoavat, sinä ne asetat.

10 (H89:11) Sinä ruhjoit Rahabin kuin sodassa kaatuneen; väkevällä käsivarrellasi sinä ajoit vihollisesi hajalle.

11 (H89:12) Sinun ovat taivaat, sinun on myös maa; maanpiirin täysinensä sinä olet perustanut.

12 (H89:13) Sinä loit pohjoisen ja etelän; sinun nimestäsi riemuitsevat Taabor ja Hermon.

13 (H89:14) Sinulla on käsivarsi voimaa täynnä, väkevä on sinun kätesi, korotettu sinun oikea kätesi.

14 (H89:15) Vanhurskaus ja oikeus on sinun valtaistuimesi perustus, armo ja totuus käy sinun kasvojesi edellä.

15 (H89:16) Autuas se kansa, joka tuntee juhlariemun, ne, jotka vaeltavat sinun kasvojesi valkeudessa, Herra!

16 (H89:17) He riemuitsevat sinun nimestäsi kaikkina päivinänsä, ja sinun vanhurskautesi voimasta heidät korotetaan.

17 (H89:18) Sillä sinä olet heidän väkevyytensä, heidän kaunistuksensa, ja sinä armossasi kohotat meidän sarvemme.

18 (H89:19) Sillä meidän kilpemme on Herran huomassa, meidän kuninkaamme on Israelin Pyhän huomassa.

20 (H89:21) minä olen löytänyt Daavidin, palvelijani, olen voidellut hänet pyhällä öljylläni.

21 (H89:22) Minun käteni on lujasti tukeva häntä, minun käsivarteni on häntä vahvistava.

22 (H89:23) Ei vihollinen yllätä häntä, eikä vääryyden mies häntä sorra;

23 (H89:24) vaan minä hävitän hänen ahdistajansa hänen edestänsä ja lyön hänen vihamiehensä maahan.

24 (H89:25) Minun uskollisuuteni ja armoni on hänen kanssansa, ja minun nimessäni kohoaa hänen sarvensa.

25 (H89:26) Minä asetan hänen kätensä vallitsemaan merta ja virtoja hänen oikean kätensä.

26 (H89:27) Hän kutsuu minua: 'Sinä olet minun isäni, sinä minun Jumalani ja pelastukseni kallio'.

27 (H89:28) Ja minä asetan hänet esikoiseksi, maan kuninkaista korkeimmaksi.

28 (H89:29) Minä säilytän armoni hänelle iankaikkisesti, ja minun liittoni hänen kanssaan on luja.

29 (H89:30) Minä annan hänen jälkeläistensä säilyä iäti ja hänen valtaistuimensa niin kauan, kuin taivaat pysyvät.

30 (H89:31) Jos hänen poikansa hylkäävät minun lakini eivätkä vaella minun oikeuksieni mukaan,

31 (H89:32) jos he minun säädökseni rikkovat eivätkä noudata minun käskyjäni,

32 (H89:33) niin minä rankaisen vitsalla heidän rikoksensa ja heidän pahat tekonsa vitsauksilla;

33 (H89:34) mutta armoani en minä ota häneltä pois enkä vilpistele uskollisuudestani.

34 (H89:35) En minä liittoani riko, enkä muuta sitä, mikä on minun huuliltani lähtenyt.

35 (H89:36) Minä olen kerran vannonut pyhyyteni kautta, ja totisesti, minä en Daavidille valhettele:

36 (H89:37) 'Hänen jälkeläisensä pysyvät iankaikkisesti, ja hänen valtaistuimensa on minun edessäni niinkuin aurinko,

38 (H89:39) Ja kuitenkin sinä hylkäsit voideltusi ja pidit häntä halpana ja olet vihastunut häneen.

39 (H89:40) Sinä olet purkanut palvelijasi liiton, olet häväissyt hänen kruununsa, olet heittänyt sen maahan.

40 (H89:41) Sinä olet särkenyt kaikki hänen muurinsa, olet pannut raunioiksi hänen linnoituksensa.

41 (H89:42) Kaikki tien kulkijat ovat häntä ryöstäneet, hän on joutunut naapuriensa häväistäväksi.

42 (H89:43) Sinä olet korottanut hänen vihollistensa oikean käden, olet tuottanut ilon kaikille hänen vihamiehillensä.

43 (H89:44) Sinä olet kääntänyt takaisin hänen miekkansa terän etkä ole sodassa pitänyt häntä pystyssä.

44 (H89:45) Sinä olet tehnyt hänen loistostansa lopun ja olet syössyt maahan hänen valtaistuimensa.

45 (H89:46) Sinä olet lyhentänyt hänen nuoruutensa päivät, olet hänet häpeällä peittänyt. Sela.

46 (H89:47) Kuinka kauan sinä, Herra, itsesi yhäti kätket? Kuinka kauan sinun vihasi tulena palaa?

47 (H89:48) Muista, kuinka lyhyt minun elämäni on, kuinka katoavaisiksi sinä olet luonut kaikki ihmislapset.

48 (H89:49) Kuka on se mies, joka jää eloon eikä kuoloa näe, joka pelastaa sielunsa tuonelan kädestä? Sela.

49 (H89:50) Herra, missä ovat sinun entiset armotekosi, jotka sinä uskollisuudessasi vannoit Daavidille?

50 (H89:51) Ajattele, Herra, palvelijaisi häpäisyä ja mitä minun kaikilta noilta monilta kansoilta täytyy povessani kestää,

51 (H89:52) kun, Herra, sinun vihollisesi herjaavat, herjaavat sinun voideltusi askeleita.

52 (H89:53) Kiitetty olkoon Herra iankaikkisesti. Amen, amen.