4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
16 Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17 hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;
12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
3 Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv.
10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,
12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.
11 I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.
12 Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.
1 David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
21 Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.
12 Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.
1 En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
2 Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon,
3 Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.
7 I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
19 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
15 Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.
1 En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
1 Efter hans samtale med Saul droges Jonatans sjel til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv.
2 Samme dag tok Saul ham til sig og lot ham ikke mere få vende tilbake til sin fars hus.
3 Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv.
9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.