Ânimo
3 Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.
6 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,
11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.
6 Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser,
1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,
12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.
16 Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.
11 Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!
7 så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.
16 Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!
17 For Herren vår Gud han var det som førte oss og våre fedre op av Egyptens land, av trælehuset, og som gjorde disse store tegn for våre øine og voktet oss på hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem,