Crianças

12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;

1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

31 De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!

13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

21 Mine barn! Vokt eder for avgudene!

4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet

25 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

40 Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.

20 I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.

5 og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;

6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.

7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?

8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.

9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?

2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.

3 Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.

16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;

19 De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

6 Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.

7 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.

22 Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!

52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.

4 Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning!

14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

13 Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.

14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

4 Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning!

3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

13 Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.

7 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.

11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.

9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

28 Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir dig, forat det må gå dig vel og dine barn efter dig til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i Herrens, din Guds øine.

1 Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite.

21 I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet!

11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!

1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham.

14 Og da jeg så dem opstilt, gikk jeg frem og sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige, og strid for eders brødre, eders sønner og døtre, eders hustruer og eders hjem!

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

12 Jeg skriver til eder, mine barn, fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld;

8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

1 I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.

2 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte -

3 forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet.

4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.

15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig.

16 Se, I begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig.

1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

46 sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!

47 For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.

36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:

37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.

15 Da de nu hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig mere enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Fø mine lam!