Preservação das Escrituras
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
20 idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning;
21 for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.
18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
1 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
3 Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
4 Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / {* himlenes.}
5 Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / {* hele jorden er deres forkynnelses område.}
6 Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
7 Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
8 Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,
4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.
23 I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!
24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av,
25 men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.
6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av,
25 men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.
6 Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.
7 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.
8 Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne.
9 Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.
8 Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.