1 Und dies sind die letzten Worte Davids: Es spricht David, Eig. Spruch Davids der Sohn Isais, und es spricht der hochgestellte Mann, der Gesalbte des Gottes Jakobs und der Liebliche in Gesängen Dasselbe Wort wie Psalm, Singspiel Israels:
2 Der Geist Jahwes hat durch mich geredet, und sein Wort war auf meiner Zunge.
3 Es hat gesprochen der Gott Israels, der Fels Israels zu mir geredet: Ein Herrscher unter O. über die den Menschen, gerecht, ein Herrscher in Gottesfurcht;
4 und er wird sein wie das Licht des Morgens, wenn die Sonne aufgeht, ein Morgen ohne Wolken: Von ihrem Glanze nach dem Regen sproßt das Grün aus der Erde.
5 Obwohl mein Haus nicht also ist bei Gott, so hat er mir doch einen ewigen Bund gesetzt, geordnet in allem und verwahrt; denn dies ist all meine Rettung und all mein Begehr, obwohl er es nicht sprossen läßt! Denn ist nicht also mein Haus bei Gott? Denn er hat mir einen ewigen Bund gesetzt...;denn all meine Rettung und all mein Begehr, sollte er sie nicht sprossen lassen
6 Aber die Söhne Belials sind allesamt wie Dornen, die man wegwirft; denn mit der Hand faßt man sie nicht an;
7 und der Mann, der sie anrührt, versieht sich mit Eisen und Speeresschaft; und mit Feuer werden sie gänzlich verbrannt an ihrer Stätte.
8 Dies [1.Chr 11,10] sind die Namen der Helden, welche David hatte: Joscheb-Baschebeth, der Tachkemoniter, Wahrsch. zu l.: Jaschobam, der Hakmoniter; wie [1.Chr 11,11] das Haupt der Anführer; O. Ritter. Die Bedeutung des hebr. Wortes ist ungewiß er... Adino, der Ezniter, war wider O. zu lesen wie [1.Chr 11,11]:... Anführer; er schwang seinen Speer wider achthundert, die er auf einmal erschlug.
9 Und nach ihm Eleasar, der Sohn Dodos, der Sohn eines Achochiters; er war unter den drei Helden mit David, als sie die Philister verhöhnten, die daselbst zum Streit versammelt waren, und als die Männer von Israel wegzogen.
10 Selbiger machte sich auf und schlug unter den Philistern, bis seine Hand ermüdete und seine Hand am Schwerte klebte; und Jahwe schaffte an jenem Tage eine große Rettung. Das Volk aber kehrte um, ihm nach, nur um zu plündern.
11 Und nach ihm Schamma, der Sohn Ages, des Harariters. Und die Philister versammelten sich zu einer Schar; und es war daselbst ein Ackerstück voll Linsen; das Volk aber floh vor den Philistern.
12 Da stellte er sich mitten auf das Stück und rettete es und schlug die Philister; und Jahwe schaffte eine große Rettung.
13 Und drei von den dreißig Häuptern gingen hinab und kamen zur Erntezeit zu David, in die Höhle Adullam; und eine Schar der Philister lagerte im Tale Rephaim.
14 David war aber damals auf O. in der Bergfeste, und eine Aufstellung der Philister war damals zu Bethlehem.
15 Und David hatte ein Gelüste und sprach: Wer wird mich mit Wasser tränken aus der Zisterne von Bethlehem, die am Tore ist?
16 Da brachen die drei Helden durch das Lager der Philister und schöpften Wasser aus der Zisterne von Bethlehem, die am Tore ist, und trugen und brachten es zu David. Aber er wollte es nicht trinken und goß es aus als Trankopfer dem Jahwe;
17 und er sprach: Fern sei es von mir, Jahwe, daß ich solches tue! Sollte ich das Blut der Männer trinken, die mit Gefahr ihres Lebens hingegangen sind? Und er wollte es nicht trinken. Das taten die drei Helden.
18 Und Abisai, der Bruder Joabs, der Sohn der Zeruja, war ein Haupt der Drei. Und er schwang seinen Speer über dreihundert, die er erschlug; und er hatte einen Namen unter den Dreien.
19 War er vor den Dreien Wahrsch. ist zu l.: vor den Dreißig; wie [V. 23] und [1.Chr 11,25] nicht geehrt, O. berühmt; so auch [V. 23] so daß er ihr Oberster wurde? Aber an die ersten Drei reichte er nicht.
20 Und Benaja, der Sohn Jojadas, der Sohn eines tapferen Mannes, groß an Taten, von Kabzeel; selbiger erschlug zwei Löwen O. Helden. H. Ariel: Gotteslöwen=mächtige Helden von Moab. Und er stieg hinab und erschlug den Löwen in der Grube an einem Schneetage.
21 Und er war es, der einen ägyptischen Mann erschlug, einen stattlichen Mann. Und der Ägypter hatte einen Speer in der Hand; er aber ging zu ihm hinab mit einem Stabe, und riß dem Ägypter den Speer aus der Hand und tötete ihn mit seinem eigenen Speere.
22 Das tat Benaja, der Sohn Jojadas; und er hatte einen Namen unter den drei Helden.
23 Vor den Dreißigen war er geehrt, aber an die ersten Drei reichte er nicht. Und David setzte ihn in seinen geheimen Rat.
24 Asael, der Bruder Joabs, war unter den Dreißig; Elchanan, der Sohn Dodos, von Bethlehem;
25 Schamma, der Haroditer; Elika, der Haroditer;
26 Helez, der Paltiter; Ira, der Sohn Ikkesch', der Tekoiter;
27 Abieser, der Anathothiter; Mebunnai, der Huschathiter;
28 Zalmon, der Achochiter; Maharai, der Netophatiter;
29 Heleb, der Sohn Baanas, der Netophatiter; Ittai, der Sohn Ribais, von Gibea der Kinder Benjamin;
30 Benaja, der Pirhathoniter; Hiddai, von den Bächen O. Flußtälern Gaasch;
31 Abi-Albon, der Arbathiter; Asmaweth, der Barchumiter;
32 Eljachba, der Schaalboniter; Bne-Jaschen; Jonathan;
33 Schamma, der Harariter; Achiam, der Sohn Scharars, der Arariter;
34 Eliphelet, der Sohn Achasbais, des Sohnes des Maakathiters; Eliam, der Sohn Ahitophels, der Giloniter;
35 Hezrai, der Karmeliter, Paarai, der Arbiter;
36 Jigal, der Sohn Nathans, von Zoba; Bani, der Gaditer;
37 Zelek, der Ammoniter; Nacharai, der Beerothiter, der Waffenträger Joabs, des Sohnes der Zeruja;
38 Ira, der Jithriter; Gareb, der Jithriter;
39 Urija, der Hethiter: in allem siebenunddreißig.
1 Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høit var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger:
2 Herrens Ånd taler gjennem mig, og hans ord er på min tunge.
3 Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt;
4 han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden.
5 For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem?
6 Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden,
7 men kommer nogen nær dem, så væbner han sig med jern og spydskaft, og med ild brennes de op der hvor de står.
8 Dette er navnene på Davids helter: Joseb-Bassebet, takmonitten, høvedsmann for drabantene; han svang sin lanse over åtte hundre falne på én gang.
9 Efter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi; han var en av de tre helter som var med David da de hånte filistrene som var samlet der til strid. Da så Israels menn drog sig tilbake,
10 reiste han sig og hugg inn på filistrene, til hans hånd blev så trett at den hang fast ved sverdet. Den dag gav Herren dem en stor seier, og da folket vendte om og fulgte ham, hadde de ikke annet å gjøre enn å plyndre de falne.
11 Efter ham kom Samma, sønn av Age, hararitten. Filistrene hadde engang samlet sig til en hel flokk, og der var det et jorde som var fullt av linser. Da nu folket flyktet for filistrene,
12 stilte han sig midt på jordet og berget det og slo filistrene, og Herren gav dem en stor seier.
13 Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen.
14 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.
15 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?
16 Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.
17 Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.
18 Så var det Abisai, bror til Joab, sønn av Seruja; han var høvedsmann for drabantene. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.
19 Fremfor de tretti var han visstnok æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.
20 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo ihjel en løve.
21 Likeledes slo han ihjel en egypter, en kjempestor mann; egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
22 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.
23 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.
24 Asael, Joabs bror, var blandt de tretti; likeså Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem,
25 haroditten Samma; haroditten Elika;
26 paltitten Heles; teko'itten Ira, sønn av Ikkes;
27 anatotitten Abieser; husatitten Mebunnai;
28 ahohitten Salmon; netofatitten Maharai;
29 netofatitten Heleb, sønn av Ba'ana; Ittai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme;
30 piratonitten Benaja; Hiddai fra Ga'as-dalene;
31 arbatitten Abi-Albon; barhumitten Asmavet;
32 sa'albonitten Eljahba; Bene-Jasen; Jonatan;
33 hararitten Samma; araritten Akiam, sønn av Sarar;
34 Elifelet, sønn av Ahasbai, ma'akatittens sønn; gilonitten Eliam, sønn av Akitofel;
35 karmelitten Hesro; arbitten Pa'arai;
36 Jigal, sønn av Natan, fra Soba; gaditten Bani;
37 ammonitten Selek; be'erotitten Naharai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;
38 jitritten Ira; jitritten Gared;
39 hetitten Uria - i alt syv og tretti.