1 Daher, meine geliebten und ersehnten Brüder, meine Freude und Krone, also stehet fest im Herrn, Geliebte!

2 Die Evodia ermahne ich, und die Syntyche ermahne ich, einerlei gesinnt zu sein im Herrn.

3 Ja, ich bitte auch dich, mein treuer Mitknecht, W. mein echter Jochgenosse stehe ihnen bei, nämlich der Evodia und der Syntyche die in dem Evangelium mit mir gekämpft haben, auch mit Clemens und meinen übrigen Mitarbeitern, deren Namen im Buche des Lebens sind.

4 Freuet euch in dem Herrn allezeit! Wiederum will O. werde ich sagen: Freuet euch!

5 Laßt eure Gelindigkeit O. Nachgebigkeit, Milde kundwerden allen Menschen; der Herr ist nahe.

6 Seid um nichts besorgt, sondern in allem lasset durch Gebet und Flehen mit Danksagung eure Anliegen vor Gott kundwerden;

7 und der Friede Gottes, der allen Verstand übersteigt, wird eure Herzen und euren Sinn Eig. eure Gedanken bewahren in Christo Jesu.

8 Übrigens, Brüder, alles was wahr, alles was würdig, alles was gerecht, alles was rein, alles was lieblich ist, alles was wohllautet, wenn es irgend eine Tugend und wenn es irgend ein Lob gibt, dieses erwäget.

9 Was ihr auch gelernt und empfangen und gehört und an mir gesehen habt, dieses tut, und der Gott des Friedens wird mit euch sein.

10 Ich habe mich aber im Herrn sehr gefreut, daß ihr endlich einmal wieder aufgelebt seid, meiner zu gedenken; O. für mich zu sorgen wiewohl ihr auch meiner gedachtet, aber ihr hattet keine Gelegenheit.

11 Nicht daß ich dies des Mangels halber sage, denn ich habe gelernt, worin ich bin, mich zu begnügen.

12 Ich weiß sowohl erniedrigt zu sein, als ich weiß, Überfluß zu haben; in jedem und in allem bin ich unterwiesen, Eig. eingeweiht sowohl satt zu sein als zu hungern, sowohl Überfluß zu haben als Mangel zu leiden.

13 Alles vermag ich in dem, der mich kräftigt.

14 Doch habt ihr wohlgetan, daß ihr an meiner Drangsal teilgenommen habt.

15 Ihr wisset aber auch, ihr Philipper, daß im Anfang des Evangeliums, als ich aus Macedonien wegging, O. weggegangen war keine Versammlung mir in Bezug auf Eig. für Rechnung des Geben und Empfangen mitgeteilt hat, als nur ihr allein.

16 Denn auch in Thessalonich habt ihr mir einmal und zweimal für meine Notdurft gesandt.

17 Nicht daß ich die Gabe suche, sondern ich suche die Frucht, die überströmend sei für eure Rechnung.

18 Ich habe aber alles in Fülle und habe Überfluß; ich bin erfüllt, da ich von Epaphroditus das von euch Gesandte empfangen habe, einen duftenden Wohlgeruch, ein angenehmes O. annehmliches Opfer, Eig. Schlachtopfer Gott wohlgefällig.

19 Mein Gott aber wird alle eure Notdurft erfüllen nach seinem Reichtum in Herrlichkeit in Christo Jesu.

20 Unserem Gott und Vater aber sei die Herrlichkeit von Ewigkeit zu Ewigkeit! W. in die Zeitalter der Zeitalter Amen.

21 Grüßet jeden Heiligen in Christo Jesu. Es grüßen euch die Brüder, die bei mir sind.

22 Es grüßen euch alle Heiligen, und besonders die aus des Kaisers Hause.

23 Die Gnade des Herrn Jesus Christus sei mit eurem Geiste! Amen.

1 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede!

2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;

3 ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.

4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!

5 Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær.

6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;

7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.

8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!

9 Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.

10 Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet.

11 Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har;

12 jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang;

13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.

14 Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel.

15 Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene;

16 for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte.

17 Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode.

18 Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud.

19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

20 Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen.

21 Hils hver hellig i Kristus Jesus!

22 Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus.

23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!