1 Preiset O. Danket Jahwe, rufet an seinen Namen, machet kund unter den Völkern seine Taten! Vergl. [1.Chr 16,8-22]

2 Singet ihm, singet ihm Psalmen; sinnet über alle O. redet von allen seine Wunderwerke!

3 Rühmet euch seines heiligen Namens! Es freue sich das Herz derer, die Jahwe suchen!

4 Trachtet nach Jahwe und seiner Stärke, suchet sein Angesicht beständig!

5 Gedenket seiner Wunderwerke, die er getan hat, seiner Wunderzeichen und der Gerichte O. Urteile, Rechte seines Mundes!

6 Du Same Abrahams, seines Knechtes, O. sein Knecht ihr Söhne Jakobs, seine Auserwählten!

7 Er, Jahwe, ist unser Gott; seine Gerichte sind auf der ganzen Erde.

8 Er gedenkt ewiglich seines Bundes, des Wortes, das er geboten hat auf tausend Geschlechter hin,

9 Den er gemacht hat mit Abraham, und seines Eides, den er Isaak geschworen hat. W. seines Eides an Isaak

10 Und er stellte ihn Jakob zur Satzung, Israel zum ewigen Bunde,

11 indem er sprach: Dir will ich das Land Kanaan geben als Schnur eures Erbteils;

12 als sie ein zählbares Häuflein Eig. eine zählbare Mannschaft waren, gar wenige und Fremdlinge darin;

13 und als sie wanderten von Nation zu Nation, von einem Reiche zu einem anderen Volke.

14 Er ließ keinem Menschen zu, sie zu bedrücken, und ihretwegen strafte er Könige:

15 »Tastet meine Gesalbten nicht an, und meinen Propheten tut nichts Übles!«

16 Und er rief eine Hungersnot über das Land herbei; jede Stütze des Brotes zerbrach er.

17 Er sandte einen Mann vor ihnen her, Joseph wurde zum Knechte verkauft.

18 Man preßte seine Füße in den Stock, Eig. in das Fußeisen er W. seine Seele kam in das Eisen.

19 Bis zur Zeit, da sein Wort eintraf; das Wort Jahwes läuterte ihn. O. ihn geläutert hatte

20 Der König sandte hin und ließ ihn los, der Herrscher über Völker, und befreite ihn;

21 er setzte ihn zum Herrn über sein Haus, und zum Herrscher über all sein Besitztum,

22 um seine Fürsten zu fesseln nach seiner Lust, und daß er seine Ältesten Weisheit lehre.

23 Und Israel kam nach Ägypten, und Jakob hielt sich auf im Lande Hams.

24 Und er machte sein Volk sehr fruchtbar, und machte es stärker O. zahlreicher als seine Bedränger.

25 Er wandelte ihr Herz, sein Volk zu hassen, Arglist zu üben an seinen Knechten.

26 Er sandte Mose, seinen Knecht, Aaron, den er auserwählt hatte.

27 Sie taten unter ihnen seine Zeichen, und Wunder im Lande Hams.

28 Er sandte Finsternis und machte finster; und sie waren nicht widerspenstig gegen seine Worte.

29 Er verwandelte ihre Wasser in Blut, und ließ sterben ihre Fische.

30 Es wimmelte ihr Land von Fröschen, in den Gemächern ihrer Könige.

31 Er sprach, und es kamen Hundsfliegen, Stechmücken in alle ihre Grenzen.

32 Er gab ihnen Hagel als Regen, flammendes Feuer in ihrem Lande;

33 und er schlug ihre Weinstöcke und Feigenbäume, und zerbrach die Bäume ihres Landes. Eig. ihrer Grenzen

34 Er sprach, und es kamen Heuschrecken und Grillen Eig. Abfresser; eine Heuschreckenart ohne Zahl;

35 und sie fraßen alles Kraut in ihrem Lande und fraßen die Frucht ihres Bodens.

36 Und er schlug alle Erstgeburt in ihrem Lande, die Erstlinge all ihrer Kraft.

37 Und er führte sie heraus mit Silber und Gold, und kein Strauchelnder war in seinen Stämmen.

38 Froh war Ägypten, daß O. als sie auszogen; denn ihr Schrecken war auf sie gefallen.

39 Er breitete eine Wolke aus zur Decke, und ein Feuer, die Nacht zu erleuchten.

40 Sie forderten, und er ließ Wachteln kommen; und mit Himmelsbrot sättigte er sie.

41 Er öffnete den Felsen, und es flossen Wasser heraus; sie liefen in den dürren Örtern wie ein Strom.

42 Denn er gedachte seines heiligen Wortes, Abrahams, seines Knechtes;

43 und er führte sein Volk heraus mit Freuden, mit Jubel seine Auserwählten.

44 Und er gab ihnen die Länder der Nationen, und das von den Völkerschaften Errungene Eig. die Mühe der Völkerschaften nahmen sie in Besitz;

45 damit sie seine Satzungen beobachteten und seine Gesetze bewahrten. Lobet Jahwe! Hallelujah

1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}

17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}

19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

24 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}

25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}

35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!