1 Coríntios 15 - Bíblia Online

ORA, fratelli, io vi dichiaro l’evangelo, il quale io vi ho evangelizzato, il quale ancora avete ricevuto, e nel quale state ritti. 
Per lo quale ancora siete salvati, se lo ritenete nella maniera, che io ve l’ho evangelizzato; se non che abbiate creduto in vano. 
Poichè imprima io vi ho dato ciò che ancora ho ricevuto: che Cristo è morto per i nostri peccati, secondo le scritture. 
E ch’egli fu seppellito, e che risuscitò al terzo giorno, secondo le scritture. 
E ch’egli apparve a Cefa, e dipoi a’ dodici. 
Appresso apparve ad una volta a più di cinquecento fratelli, dei quali la maggior parte resta infino ad ora; ed alcuni ancora dormono. 
Poi apparve a Giacomo, e poi a tutti gli apostoli insieme. 
E dopo tutti, è apparito ancora a me, come all’abortivo. 
Perciocchè io sono il minimo degli apostoli, e non son pur degno d’esser chiamato apostolo, perciocchè io ho perseguitata la chiesa di Dio. 
Ma, per la grazia di Dio, io son quel che sono; e la grazia sua, ch’è stata verso me, non è stata vana; anzi ho vie più faticato che essi tutti; or non già io, ma la grazia di Dio, la quale è meco. 
Ed io adunque, ed essi, così predichiamo, e così avete creduto 
Ora, se si predica che Cristo è risuscitato da’ morti, come dicono alcuni fra voi che non vi è risurrezione de’ morti? 
Ora, se non vi è risurrezione de’ morti, Cristo ancora non è risuscitato. 
E se Cristo non è risuscitato, vana è adunque la nostra predicazione, vana è ancora la vostra fede. 
E noi ancora siamo trovati falsi testimoni di Dio; poichè abbiamo testimoniato di Dio, ch’egli ha risuscitato Cristo; il quale egli non ha risuscitato, se pure i morti non risuscitano. 
Perciocchè, se i morti non risuscitano, Cristo ancora non è risuscitato. 
E se Cristo non è risuscitato, vana è la vostra fede, voi siete ancora ne’ vostri peccati. 
Quelli adunque ancora che dormono in Cristo son periti. 
Se noi speriamo in Cristo solo in questa vita, noi siamo i più miserabili di tutti gli uomini 
Ma ora Cristo è risuscitato da’ morti; egli è stato fatto le primizie di coloro che dormono. 
Perciocchè, poichè per un uomo è la morte, per un uomo altresì è la risurrezione de’ morti. 
Imperocchè, siccome in Adamo tutti muoiono, così in Cristo tutti saranno vivificati. 
Ma ciascuno nel suo proprio ordine: Cristo è le primizie; poi, nel suo avvenimento, saranno vivificati coloro che son di Cristo. 
Poi sarà la fine, quando egli avrà rimesso il regno in man di Dio Padre; dopo ch’egli avrà ridotta al niente ogni signoria, ed ogni podestà, e potenza. 
Poichè conviene ch’egli regni, finchè egli abbia messi tutti i nemici sotto i suoi piedi. 
Il nemico, che sarà distrutto l’ultimo, è la morte. 
Perciocchè Iddio ha posta ogni cosa sotto i piedi di esso; ora, quando dice che ogni cosa gli è sottoposta, è cosa chiara che ciò è detto da colui infuori, che gli ha sottoposta ogni cosa. 
Ora, dopo che ogni cosa gli sarà stata sottoposta, allora il Figliuolo sarà anch’egli sottoposto a colui che gli ha sottoposta ogni cosa, acciocchè Iddio sia ogni cosa in tutti. 
Altrimenti, che faranno coloro che son battezzati per li morti? se del tutto i morti non risuscitano, perchè son eglino ancora battezzati per li morti? 
Perchè siamo noi ancora ad ogni ora in pericolo? 
Io muoio tuttodì; sì, per la gloria di voi, ch’io ho in Cristo Gesù, nostro Signore. 
Se, secondo l’uomo, io ho combattuto con le fiere in Efeso, che utile ne ho io? se i morti non risuscitano, mangiamo e beviamo, perciocchè domani morremo. 
Non errate: cattive compagnie corrompono i buoni costumi. 
Svegliatevi giustamente, e non peccate; perciocchè alcuni sono ignoranti di Dio; io lo dico per farvi vergogna 
Ma dirà alcuno: Come risuscitano i morti, e con qual corpo verranno? 
Pazzo! quel che tu semini non è vivificato, se prima non muore. 
E quant’è a quel che tu semini, tu non semini il corpo che ha da nascere; ma un granello ignudo, secondo che accade, o di frumento, o d’alcun altro seme. 
E Iddio, secondo che ha voluto, gli dà il corpo; a ciascuno de’ semi il suo proprio corpo. 
Non ogni carne è la stessa carne; anzi, altra è la carne degli uomini, altra la carne delle bestie, altra la carne de’ pesci, altra la carne degli uccelli. 
Vi sono ancora de’ corpi celesti, e de’ corpi terrestri; ma altra è la gloria de’ celesti, altra quella de’ terrestri. 
Altro è lo splendore del sole, ed altro lo splendor della luna, ed altro lo splendor delle stelle; perciocchè un astro è differente dall’altro astro in isplendore. 
Così ancora sarà la risurrezione dei morti; il corpo è seminato in corruzione, e risusciterà in incorruttibilità. 
Egli è seminato in disonore, e risusciterà in gloria; egli è seminato in debolezza, e risusciterà in forza; egli è seminato corpo animale, e risusciterà corpo spirituale. 
Vi è corpo animale, e vi è corpo spirituale. 
Così ancora è scritto: Il primo uomo Adamo fu fatto in anima vivente; ma l’ultimo Adamo in ispirito vivificante. 
Ma lo spirituale non è prima; ma prima è l’animale, poi lo spirituale. 
Il primiero uomo, essendo di terra, fu terreno; il secondo uomo, che è il Signore, è dal cielo. 
Qual fu il terreno, tali sono ancora i terreni; e quale è il celeste, tali ancora saranno i celesti. 
E come noi abbiam portata l’immagine del terreno, porteremo ancora l’immagine del celeste. 
Or questo dico, fratelli, che la carne e il sangue, non possono eredare il regno di Dio; parimente, la corruzione non ereda l’incorruttibilità 
Ecco, io vi dico un misterio: non già tutti morremo, ma ben tutti saremo mutati; in un momento, in un batter d’occhio, al sonar dell’ultima tromba. 
Perciocchè la tromba sonerà, e i morti risusciteranno incorruttibili, e noi saremo mutati. 
Poichè conviene che questo corruttibile rivesta incorruttibilità, e che questo mortale rivesta immortalità. 
E quando questo corruttibile avrà rivestita incorruttibilità, e che questo mortale avrà rivestita immortalità, allora sarà adempiuta la parola che è scritta: La morte è stata abissata in vittoria. 
O morte, ov’è il tuo dardo? o inferno, ov’è la tua vittoria? 
Or il dardo della morte è il peccato, e la forza del peccato è la legge. 
Ma ringraziato sia Iddio, il qual ci dà la vittoria per lo Signor nostro Gesù Cristo 
Perciò, fratelli miei diletti, state saldi, immobili, abbondanti del continuo nell’opera del Signore, sapendo che la vostra fatica non è vana nel Signore 

Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, 
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. 
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 
og at han blev begravet, 
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. 
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. 
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; 
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. 
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. 
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? 
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. 
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? 
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? 
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. 
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. 
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. 
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? 
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. 
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; 
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. 
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. 
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. 
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; 
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; 
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. 
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. 
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. 
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. 
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, 
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren! 

1 Coríntios 16

Veja também

O significado do Amor Ágape na Bíblia: O amor incondicional de Deus

A humildade de Cristo na Última Ceia e sua lição para nós