1 DAVIDE adunque, essendo vecchio, e sazio di giorni, costituì Salomone, suo figliuolo, re sopra Israele.

2 E adunò tutti i capi d’Israele, e i sacerdoti, e i Leviti.

3 E i Leviti furono annoverati dall’età di trent’anni in su. E il numero di essi, annoverati gli uomini a testa a testa, fu di trentottomila.

4 D’infra essi ventiquattromila doveano vacare all’opera della Casa del Signore; e seimila doveano esser giudici ed ufficiali;

5 e quattromila, portinai; ed altri quattromila doveano lodare il Signore con gli strumenti che io ho fatti, disse Davide, per lodarlo.

6 E Davide li distribuì in ispartimenti, secondo i figliuoli di Levi: Gherson, Chehat, e Merari.

7 De’ Ghersoniti furono Ladan e Simi.

8 I figliuoli di Ladan furono tre: Iehiel il primo, poi Zetam, poi Ioel.

9 I figliuoli di Simi furono tre: Selomit, ed Haziel, ed Haran. Questi furono i capi delle famiglie paterne de’ Ladaniti.

10 E i figliuoli di Simi furono Iahat, e Zina, e Ieus, e Beria. Questi furono i figliuoli di Simi, in numero di quattro.

11 E Iahat era il primo, e Zina il secondo; ma Ieus, e Beria, perchè non moltiplicarono in figliuoli, furono messi in una medesima descrizione, come una medesima casa paterna.

12 I figliuoli di Chehat furono quattro: Amram, Ishar, Hebron, ed Uzziel.

13 I figliuoli di Amram furono Aaronne e Mosè. Ed Aaronne fu messo da parte, insieme co’ suoi figliuoli, in perpetuo, per santificar le cose santissime, per far profumi davanti al Signore, per ministrargli, e per benedire al nome di esso, in perpetuo.

14 E quant’è a Mosè, uomo di Dio, i suoi figliuoli furono nominati della tribù di Levi.

15 I figliuoli di Mosè furono Ghersom ed Eliezer.

16 De’ figliuoli di Ghersom, Sebuel fu il capo.

17 E de’ figliuoli di Eliezer, Rehabia fu il capo; ed Eliezer non ebbe altri figliuoli; ma i figliuoli di Rehabia moltiplicarono sommamente.

18 De’ figliuoli d’Ishar, Selomit fu il capo.

19 I figliuoli di Hebron furono Ieria il primo, Amaria il secondo, Iahaziel il terzo, e Iecamam il quarto.

20 I figliuoli di Uzziel furono Mica il primo, ed Isia il secondo.

21 I figliuoli di Merari furono Mahali, e Musi. I figliuoli di Mahali furono Eleazaro, e Chis.

22 Ed Eleazaro morì, e non ebbe figliuoli, ma sol figliuole; ed i figliuoli di Chis, lor fratelli, le presero per mogli.

23 I figliuoli di Musi furono tre, Mahali, ed Eder, e Ieremot

24 Questi furono i figliuoli di Levi, secondo le lor famiglie paterne, capi di esse nelle lor descrizioni; essendo annoverati per nome, a testa a testa, quelli che facevano l’opera del servigio della Casa del Signore, dall’età di vent’anni in su.

25 Perciocchè Davide disse: Il Signore Iddio d’Israele ha dato riposo al suo popolo, ed ha presa la sua abitazione in Gerusalemme in perpetuo;

26 ed anche i Leviti non avranno più da portare il Tabernacolo, e tutti i suoi arredi per lo suo servigio.

27 Conciossiachè negli ultimi registri di Davide, le descrizioni de’ figliuoli di Levi fossero fatte dall’età di vent’anni in su;

28 perciocchè il loro ufficio era di stare appresso dei discendenti d’Aaronne, per lo servigio della Casa del Signore, ne’ cortili, e nelle camere; e nel tener nette tutte le cose sacre, e per ogni altra opera del servigio della Casa di Dio;

29 e per li pani, che doveano esser posti per ordine, e per lo fior della farina per le offerte, e per le schiacciate azzime, e per le cose che doveano cuocersi nella padella, ed in su la tegghia; e per ogni sorte di misure;

30 e per presentarsi ogni mattina, per celebrare, e lodare il Signore; e così ogni sera;

31 ed ogni volta che si aveano da offerire olocausti al Signore, ne’ sabati, nelle calendi, nelle feste solenni; in certo numero, secondo ch’era ordinato del continuo, davanti al Signore;

32 e per osservar ciò che si dovea fare nel Tabernacolo della convenenza, e nel santuario, e per lo servigio de’ figliuoli di Aaronne, lor fratelli, per lo ministerio della Casa del Signore

1 Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.

2 Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene.

3 Og levittene blev tellet fra tyveårsalderen og opover, og tallet på dem - en for en, alle som var av mannkjønn - var åtte og tretti tusen.

4 Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skal være tilsynsmenn og dommere,

5 og fire tusen skal være dørvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gjøre til lovsangen.

6 Og David delte dem i skifter efter Levis sønner, Gerson, Kahat og Merari.

7 Til gersonittene hørte Ladan og Sime'i.

8 Ladans sønner var Jehiel, overhodet, så Setam og Joel - tre i tallet.

9 Sime'is sønner var Selomot og Hasiel og Haran - tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier.

10 Og Sime'is sønner var Jahat, Sisa og Je'us og Beria; dette var Sime'is sønner - fire i tallet.

11 Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je'us og Beria hadde ikke mange sønner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse.

12 Kahats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel - fire i tallet.

13 Amrams sønner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for å helliges som høihellig, både han og hans sønner gjennem alle tider, så de skulde brenne røkelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid.

14 Men sønnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme.

15 Moses' sønner var Gersom og Elieser.

16 Av Gersoms sønner var Sebuel overhodet.

17 Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var overmåte tallrike.

18 Av Jishars sønner var Selomit overhodet.

19 Av Hebrons sønner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.

20 Av Ussiels sønner var Mika overhodet, og Jissija den annen.

21 Meraris sønner var Mahli og Musi. Mahlis sønner var Eleasar og Kis.

22 Da Eleasar døde, var det ingen sønner efter ham, men bare døtre, og dem tok deres frender Kis' sønner til ekte.

23 Musis sønner var Mahli og Eder og Jeremot - tre i tallet.

24 Dette var Levis sønner efter sine familier, overhodene for familiene, så mange av dem som blev mønstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyveårsalderen og opover.

25 For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid;

26 derfor har heller ikke levittene lenger nødig å bære tabernaklet og alle de til tjenesten der hørende redskaper.

27 For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyveårsalderen og opover.

28 Og de blev satt til å gå Arons sønner til hånde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forgårdene og kammerne og sørge for rengjøringen av alt det hellige og utføre arbeidet ved tjenesten i Guds hus,

29 både med skuebrødene og det fine mel til matofferet og med de usyrede brødleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulmål og lengdemål;

30 hver morgen skulde de stå og love og prise Herren, og likeså hver aften,

31 og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, på nymåne-dagene og på høitidene, i fastsatt tall, således som det var foreskrevet for dem - all tid for Herrens åsyn.

32 Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus.