1 ED Elifaz Temanita rispose e disse:

2 L’uomo può egli fare alcun profitto a Dio? Anzi a sè stesso fa profitto l’uomo intendente.

3 L’Onnipotente riceve egli alcun diletto, se tu sei giusto? O alcun guadagno, se tu cammini in integrità?

4 Ti castiga egli per paura che abbia di te? O viene egli teco a giudicio?

5 La tua malvagità non è essa grande? E le tue iniquità non son esse senza fine?

6 Conciossiachè tu abbi preso pegno da’ tuoi fratelli senza cagione, Ed abbi spogliati gl’ignudi de’ lor vestimenti.

7 Tu non hai pur dato a bere dell’acqua allo stanco, Ed hai rifiutato il pane all’affamato.

8 Ma la terra è stata per l’uomo possente, E l’uomo di rispetto è abitato in essa.

9 Tu hai rimandate le vedove a vuoto, E le braccia degli orfani son da te state fiaccate.

10 Perciò tu hai de’ lacci d’intorno, Ed uno spavento di subito ti ha conturbato.

11 Tu hai eziandio delle tenebre d’intorno, sì che tu non puoi vedere; Ed una piena d’acque ti ha coperto.

12 Iddio non è egli nell’alto de’ cieli? Riguarda il sommo delle stelle, come sono eccelse.

13 E pur tu hai detto: Che cosa conosce Iddio? Giudicherà egli per mezzo la caligine?

14 Le nuvole gli sono un nascondimento, ed egli non vede nulla, E passeggia per lo giro del cielo

15 Hai tu posto mente al cammino Che gli uomini iniqui hanno tenuto d’ogni tempo?

16 I quali sono stati ricisi fuor di tempo, E il cui fondamento è scorso come un fiume;

17 I quali dicevano a Dio: Dipartiti da noi. E che avea loro fatto l’Onnipotente?

18 Egli avea loro ripiene le case di beni; Per ciò, sia lungi da me il consiglio degli empi.

19 I giusti vedranno queste cose, e se ne rallegreranno; E l’innocente si befferà di coloro.

20 Se la nostra sostanza non è stata distrutta, Pure ha il fuoco consumato il lor rimanente

21 Deh! fa’ conoscenza con Dio, e rappacificati con lui; Per questo mezzo ti avverrà il bene.

22 Deh! ricevi la legge dalla sua bocca, E riponi le sue parole nel cuor tuo.

23 Se tu ti converti all’Onnipotente, tu sarai ristabilito, Se tu allontani dal tuo tabernacolo l’iniquità;

24 E metterai l’oro in su la polvere, E l’oro di Ofir in su le selci de’ fiumi.

25 E l’Onnipotente sarà il tuo oro, E il tuo argento, e le tue forze.

26 Perciocchè allora tu prenderai diletto nell’Onnipotente, Ed alzerai la tua faccia a Dio.

27 Tu gli supplicherai, ed egli ti esaudirà, E tu gli pagherai i tuoi voti.

28 Quando avrai determinato di fare alcuna cosa, Ella ti riuscirà sicuramente, E la luce risplenderà sopra le tue vie.

29 Quando quelle saranno abbassate, allora dirai: Esaltazione; E Iddio salverà l’uomo con gli occhi chini.

30 Egli lo libererà, quantunque non sia innocente; Anzi sarà liberato per la purità delle tue mani

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}