1 ORA essendo que’ tre uomini restati di rispondere a Giobbe, perchè gli pareva di esser giusto;

2 Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, della nazione di Ram, si accese nell’ira contro a Giobbe, perchè giustificava sè stesso anzi che Iddio;

3 e contro a’ tre amici di esso, perciocchè non aveano trovata alcuna replica, e pure aveano condannato Giobbe.

4 Ora Elihu avea aspettato che Giobbe avesse parlato; perciocchè egli ed i suoi amici erano più attempati di lui.

5 Ma, veggendo che non vi era replica alcuna nella bocca di que’ tre uomini, egli si accese nell’ira

6 Ed Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, parlò, e disse: Io son giovane, e voi siete molto attempati; Perciò io ho avuta paura, ed ho temuto Di dichiararvi il mio parere.

7 Io diceva: L’età parlerà, E la moltitudine degli anni farà conoscere la sapienza.

8 Certo lo spirito è negli uomini, Ma l’inspirazione dell’Onnipotente li fa intendere.

9 I maggiori non son sempre savi; E i vecchi non intendono sempre la dirittura.

10 Perciò io ho detto: Ascoltatemi; Ed io ancora dichiarerò il mio parere.

11 Ecco, io ho aspettate le vostre parole, Io ho pòrto l’orecchio alle vostre considerazioni, Finchè voi aveste ricercati de’ ragionamenti.

12 Ma avendo posto mente a voi, Ecco, non vi è alcun di voi che convinca Giobbe, Che risponda a’ suoi ragionamenti;

13 Che talora non diciate: Noi abbiamo trovata la sapienza; Scaccilo ora Iddio, e non un uomo.

14 Or egli non ha ordinati i suoi ragionamenti contro a me; Io altresì non gli risponderò secondo le vostre parole

15 Essi si sono sgomentati, non hanno più risposto; Le parole sono state loro tolte di bocca.

16 Io dunque ho aspettato; ma perciocchè non parlano più, Perchè restano e non rispondono più;

17 Io ancora risponderò per la parte mia; Io ancora dichiarerò il mio parere;

18 Perciocchè io son pieno di parole, Lo spirito del mio ventre mi stringe.

19 Ecco, il mio ventre è come un vino che non ha spiraglio, E schianterebbesi come barili nuovi.

20 Io parlerò adunque, ed avrò alcuna respirazione; Io aprirò le mie labbra, e risponderò.

21 Già non mi avvenga di aver riguardo alla qualità della persona di alcuno; Io non m’infingerò parlando ad un uomo.

22 Perciocchè io non so infingermi; Altrimenti, colui che mi ha fatto di subito mi torrebbe via

1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}

3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.