1 ALLORA il Signore rispose a Giobbe da un turbo, e disse:

2 Chi è costui, che oscura il consiglio Con ragionamenti senza scienza?

3 Deh! cigniti i lombi come un valente uomo, Ed io ti farò delle domande, e tu insegnami

4 Ove eri, quando io fondava la terra? Dichiaralo, se hai conoscimento ed intelletto.

5 Chi ha disposte le misure di essa, se tu il sai? Ovvero chi ha steso il regolo sopra essa?

6 Sopra che sono state fondate le sue basi? Ovvero, chi pose la sua pietra angolare?

7 Quando le stelle della mattina cantavano tutte insieme, E tutti i figliuoli di Dio giubilavano?

8 E chi rinchiuse il mare con porte Quando fu tratto fuori, ed uscì della matrice?

9 Quando io posi le nuvole per suo vestimento, E la caligine per sue fasce,

10 E determinai sopra esso il mio statuto, E gli posi attorno sbarre e porte,

11 E dissi: Tu verrai fin qua, e non passerai più innanzi; E qui si fermerà l’alterezza delle tue onde?

12 Hai tu, da che tu sei in vita, comandato alla mattina? Ed hai tu mostrato all’alba il suo luogo?

13 Per occupar l’estremità della terra, E far che gli empi se ne dileguino?

14 E far che la terra si muti in diverse forme, come argilla stampata; E che quelle si appresentino alla vista come un vestimento?

15 E che la luce di queste cose sia divietata agli empi, E che il braccio altiero sia rotto?

16 Sei tu entrato infino a’ gorghi del mare, E sei tu passeggiato nel fondo dell’abisso?

17 Le porte della morte ti son esse scoperte, Ed hai tu vedute le porte dell’ombra della morte?

18 Hai tu compresa la larghezza della terra? Dichiaralo, se tu la conosci tutta.

19 Quale è la via del luogo ove dimora la luce? E dov’è il luogo delle tenebre?

20 Perchè tu vada a prendere essa luce, e la meni al termine del suo corso, E conosca i sentieri della sua casa?

21 Sì, tu il sai; perciocchè allora nascesti, E il numero de’ tuoi giorni è grande.

22 Sei tu entrato dentro a’ tesori della neve, Ed hai tu vedute le conserve della gragnuola,

23 La quale io riserbo per lo tempo del nemico, Per lo giorno dell’incontro, e della battaglia?

24 Per qual via scoppia la fiamma, E il vento orientale si spande egli in su la terra?

25 Chi ha fatti de’ condotti alla piena delle acque, E delle vie a’ lampi de’ tuoni?

26 Per far piovere in su la terra, ove non è niuno; E in sul deserto, nel quale non abita uomo alcuno?

27 Per satollare il luogo desolato e deserto; E per farvi germogliar l’erba pullulante?

28 La pioggia ha ella un padre? Ovvero, chi ha generate le stille della rugiada?

29 Del cui ventre è uscito il ghiaccio, E chi ha generata la brina del cielo?

30 Chi fa che le acque si nascondano, e divengano come una pietra; E che la superficie dell’abisso si rapprenda?

31 Puoi tu legare le delizie delle Gallinelle, Ovvero sciogliere le attrazioni dell’Orione?

32 Puoi tu fare uscire i segni settentrionali al tempo loro, E condur fuori Arturo co’ suoi figli?

33 Conosci tu gli ordini costituiti de’ cieli? Hai tu stabilito il lor reggimento sopra la terra?

34 Puoi tu, alzando la tua voce alla nuvola, Far che una piena d’acqua ti copra?

35 Puoi tu mandare i folgori, Sì che vadano e ti dicano: Eccoci?

36 Chi ha messa la sapienza nell’interior dell’uomo? Ovvero chi ha dato il senno alla mente di esso?

37 Chi annovera le nuvole con sapienza? E chi posa i barili del cielo;

38 Dopo che la polvere è stata stemperata, come un metallo fonduto; E le zolle si son rigiunte?

39 Andrai tu a cacciar preda per il leone? E satollerai tu la brama de’ leoncelli?

40 Quando si appiattano ne’ lor ricetti, E giaccion nelle lor caverne, stando in guato.

41 Chi apparecchia al corvo il suo pasto, Quando i suoi figli gridano a Dio, E vagano per mancamento di cibo?

1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?