1 Poi il Signore parlò a Giobbe, e disse:

2 Colui che litiga con l’Onnipotente lo correggerà egli? Colui che arguisce Iddio risponda a questo.

3 E Giobbe rispose al Signore, e disse:

4 Ecco, io sono avvilito; che ti risponderei io? Io metto la mia mano in su la bocca.

5 Io ho parlato una volta, ma non replicherò più; Anzi due, ma non continuerò più

6 E il Signore parlò di nuovo a Giobbe dal turbo, e disse:

7 Cingiti ora i lombi, come un valente uomo; Io ti farò delle domande, e tu insegnami.

8 Annullerai tu pure il mio giudicio, E mi condannerai tu per giustificarti?

9 Hai tu un braccio simile a quel di Dio? O tuoni tu con la voce come egli?

10 Adornati pur di magnificenza e di altezza; E vestiti di maestà e di gloria.

11 Spandi i furori dell’ira tua, E riguarda ogni altiero, ed abbassalo;

12 Riguarda ogni altiero, ed atterralo; E trita gli empi, e spronfondali;

13 Nascondili tutti nella polvere, E tura loro la faccia in grotte;

14 Allora anch’io ti darò questa lode, Che la tua destra ti può salvare

15 Ecco l’ippopotamo, il quale io ho fatto teco; Egli mangia l’erba come il bue.

16 Ecco, la sua forza è ne’ lombi, E la sua possa nei muscoli del suo ventre.

17 Egli rizza la sua coda come un cedro; Ed i nervi delle sue coscie sono intralciati.

18 Le sue ossa son come sbarre di rame, Come mazze di ferro.

19 Egli è la principale delle opere di Dio; Sol colui che l’ha fatto può accostargli la sua spada.

20 Perchè i monti gli producono il pasco, Tutte le bestie della campagna vi scherzano.

21 Egli giace sotto gli alberi ombrosi, In ricetti di canne e di paludi.

22 Gli alberi ombrosi lo coprono con l’ombra loro; I salci de’ torrenti l’intorniano.

23 Ecco, egli può far forza ad un fiume, sì che non corra; Egli si fida di potersi attrarre il Giordano nella gola.

24 Prenderallo alcuno alla sua vista? Foreragli egli il naso, per mettervi de’ lacci?

1 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

2 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

3 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

4 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

5 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

6 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

7 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

8 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

9 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

10 Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}

11 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

12 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

13 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

14 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}

15 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

16 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

17 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

18 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

19 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

20 Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}

21 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

22 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

23 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

24 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

25 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

26 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

27 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

28 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.